Russlands invasjon av Ukraina 2022

russisk militærinvasjon av Ukraina som startet 24. februar 2022
Russlands invasjon av Ukraina 2022
Konflikt: Den russisk-ukrainske krigen
2022 Russian invasion of Ukraine.svg
Dato24. februar 2022
StedUkraina
ResultatPågående: Russiske bakkestyrker har gått inn i Ukraina fra Russland, Krim og Belarus. Russiske luft- og missilangrep mot større byer over hele landet, inkludert hovedstaden Kyiv samt byene Kharkiv og Odesa.
Stridende parter
Russland Russland
Støttet av:
Belarus Belarus[a]
Ukraina Ukraina
Kommandanter og ledere
Russland V. Putin
Ukraina V. Zelenskyj
Styrker
Russland Russland:
175 000–190 000[2][3]
Ukraina Ukraina:
209 000 (forsvaret)
102 000 (paramilitære)
900 000 (reserve)[4]
Tap
Russland Russland:

Fra Russland (2. mars):498 soldater døde, 1 597 skadet[5]
Fra NATO (23. mars):Mellom 30 000 og 40 000 russiske soldater er drept eller såret, av de mellom 7 000 og 15 000 drepte[6]
Fra Ukraina (3. april):

18 000 døde, 50 000+ skadede, 143 fly, 134 helikoptere, 644 stridsvogner, 325 kanoner, 1830 pansrede personellkjøretøy, 105 MLRS, 7 båter, 1249 kjøretøy, 76 tankbiler, 54 luftvernbatterier, 89 droner, 24 spesialkjøretøy og 4 mobile Iskander missilsystemer[7]
Ukraina Ukraina:

Fra Ukraina (22. august):Ca. 9 000 soldater døde.[8]
Fra USA (28. februar):~1 500 soldater døde[9]
Fra Russland (2. mars):

2 870 soldater døde, 3 700 skadet, 572 fanget[10]
Fra Ukraina: 2 000+ sivile drept, 1 684 skadet[11]

Fra FN: 1104 sivile drept, 1754 skadet bekreftet pr 25. mars (virkelige antall ansees å være betydelig høyere).[12]

Fra FN: 6,8 million flyktninger (pr. 29. mai 2022)[13] og 7,7 millioner internt fordrevne (pr. 5. mai 2022).[14]

Russlands invasjon av Ukraina startet tidlig om morgenen 24. februar 2022, da Russland angrep Ukraina fra flere grenseavsnitt.

Russiske styrker angrep flere mål med kryssermissiler og helikopter, og russiske styrker krysset grensen direkte fra russisk territorium, fra de okkuperte områdene Krim, Luhansk og Donetsk og fra belarusisk territorium. Russland har også skutt mot Ukraina fra fartøyer på Svartehavet. Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig. Luftrommet over Ukraina ble stengt for sivil luftfart straks det var klart at angrepet var i gang. En rekke land iverksatte i løpet av få dager omfattende sanksjoner mot Russland. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og dårligere hos de russiske styrkene.

Russlands begrunnelse for angrepet var en geopolitisk motivert bekymring for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder. Russlands president Vladimir Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina, ikke å okkupere landet. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Russland omtaler ikke invasjonen som invasjon eller krig, men som en «militær spesialoperasjon».

Den 23. mars 2022 hadde over 10 millioner ukrainere flyktet (3,6 millioner til andre land, 6,5 millioner internt), i det som er den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig i Europa. Den internasjonale straffedomstolen innledet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten utført av russiske individer.

Bakgrunn

Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa.[15] NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina. I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus.

I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv.[16] Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang.[17]

Flere private selskaper har satelittfotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider.[18]

Russland begynte ifølge Jakub M. Godzimirski (NUPI) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.[19]

Energileveranser fra Russland

 
De viktigste gassrørledningene vestover fra Russland.

Russland leverer naturgass til Sentral-Europa og Vest-Europa via flere rørledninger:[20]

  • Jamal-Europa-ledningen går gjennom Belarus og Polen til Tyskland
  • Soyuz- og Brorskaps-ledningene går gjennom Ukraina til Slovakia og Ungarn
  • Nord Stream 1 gjennom Østersjøen til Tyskland
  • Nord Stream 2 gjennom Østersjøen er ferdigbygd, men ikke godkjent av tyske myndigheter og leverer ikke gass[21]

Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av kull samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.[22][23] Omtrent 40 % av elektrisk strøm ble i EU produsert med fossilt brennstoff.[24] Tyskland sto i volum for den største importen av naturgass, dernest Polen, Belarus og Tyrkia.[25] Stans i gassleveranser fra Russland til Tyskland ble ansett å kunne føre til økonomisk tilbakegang i Tyskland. Anslagene var usikre og spente fra 0,5 til 6 % fall i brutto nasjonalprodukt med fare for at tilbakegangen kunne vare i mange år med ringvirkninger i andre land.[26][27][28][29]

Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Det stor forskjell i hvor avhengig EU-landene er av russisk gass. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. For eksempel kan Latvias årlige forbruk dekkes med noen få skipslaster LNG. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer. I EU er det 26 terminaler som kan ta i mot LNG fra skip og disse dekker 25 % av EUs gassforbruk. Tyskland har selv ingen LNG-havner og må i såfall importere gassen via for eksempel Belgia eller Frankrike. Konsulentselskapet Rystad Energy mener at det er nok LNG i verden til å dekke EUs behov, men at terminalene er flaskehals. Qatar er en stor LNG-aktør. Norge har leveranseproblemer etter brannen på Equinors anlegg på Melkøya i 2020. Rystad tror at EU-landene kan redusere gassbehovet med 20 % ved energisparing. Med iverksetting av alle tiltak kan EU-landene klare seg helt uten russisk gass innen utgangen av 2022 ifølge Rystad.[30] Mot slutten av august 2020 var gassprisen i Europa på et nivå som nær tilsvarte 500 US dollar for et fat olje, altså fem ganger oljeprisen. I følge råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB er markedet så høyt at det er nær ved å ikke fungere.[31]

Landene som tidligere (2020) har importert mest gass fra Russland (milliarder m3):[32]

  • Tyskland 42,6
  • Italia 29,2
  • Tyrkia 16,2
  • Nederland 15,7
  • Ungarn 11,6
  • Kasakstan 10,2
  • Polen 9,6
  • Kina 9,2
  • Japan 8,8

Land som tidligere (2021) har importert størst andel (%) av sin olje fra Russland:[33]

  • Litauen 83 %
  • Finland 80 %
  • Slovakia 74 %
  • Polen 58 %
  • Ungarn 43 %
  • Estland 34 %
  • Tyskland 30 %
  • Hellas 29 %

Matproduksjon

Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av hvete. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av solsikkeolje.[34][35] 25 afrikanske land importerer mer enn en tredjedel av sin hvete fra Russland og Ukraina. Av Somalias hveteimport kommer 30 % fra Russland og 70 % fra Ukraina, for Egypt er tallene henholdsvis 60 % og 20 %, og for Sudan 70 % og 4 %. For råvarene hvete, bygg, mais, og raps samt solsikkefrø og -olje kommer 23 % av Tyrkias import fra Russland, mens for Kina kommer 17 % fra Ukraina.[36]

Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av kunstgjødsel kommer fra Russland. Nitrogen, kalium og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent. Kunstgjødselproduksjon bruker blant annet energi fra naturgass og knapphet/høye priser på gass kan forplante seg til matproduksjon.[37][38][39] Blant annet den norsk produsenten Yara kjøper store deler av kalium og fosfor fra Russland særlig fra selskap eid av Dimitrij Mazepin som har nær forbindelse med Putin.[40]

Advarsler og antatte planer

 
Visestatsminister Olha Stefanisjyna og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på konferanse 10. januar 2022 om en potensiell russisk invasjon.
 
Vladimir Putin, Russlands president, signerer 21. februar avtale om samarbeid og gjensidig bistand med «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk.

De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten.[41] Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten.[42] Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.[43]

William Burns, sjef for det amerikanske Central Intelligence Agency (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina.[44][45] Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk.[46][47] Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren.[48][49] Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.[50]

Center for Strategic and International Studies (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva Dnipro samt fra Rostov langs Asovhavet) og fra Krim mot blant annet Kherson. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot Odesa/Budzjak, mot Vinnytsia, og mot Volyn oblast og Lviv.[51]

Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med Xi Jinping. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. Krigen i Sør-Ossetia 2008 begynte samtidig som Sommer-OL 2008.[52][53][54] Ifølge etterretningsrapport sitert av New York Times ba den kinesiske ledelsen om at invasjonen ble utsatt til etter OL; den kinesiske ledelsen har avvist påstanden. Drøftingen mellom Russlands og Kinas regjeringer kan ha skjedd mellom tjenestemenn på nivå under Putin og Xi.[55][56] Bloomberg meldte 22. januar 2022 at Putin og Xi kan ha tatt opp temaet i en samtale de hadde i januar; kinesiske myndigheter understreket i den forbindelse at alle land ventes å legge ned våpnene under olympisk leker samt syv dager før og etter lekene.[57]

Utover vinteren 2022 advarte NATO og USA mot at et russisk angrep var nært forestående og antok at Russland ville bruke en konstruert hendelse, og spre videoer av dette, for å få et påskudd til å invadere. En såkalt falsk flagg-operasjon.[58][59] President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin ifølge amerikansk etterretning hadde bestemt seg for å invadere. Samme kveld (europeisk tid) fortalte Biden pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.[60]

Ifølge Iver B. Neumann gjorde disse advarslene det vanskelig for Russland å bruke slik påskudd for å invadere.[61] Massedrap på russere i det østlige Ukraina ble på forhånd antatt å være det mest trolig påskuddet fra Putin.[62][61] I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk, og 21. februar ble det meldt om at styrker fra Russlands forsvar ble sendt inn i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.[63]

Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.[64]

Motiver og begrunnelser

Ifølge Bloomberg News (20. april) var det Putin selv sammen med tre «hauker» i toppledelsen som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina: Sergej Sjojgu, forsvarsminister, Nikolaj Patrusjev, leder i Russlands sikkerhetsråd, og Valerij Gerasimov, sjef for generalstaben. [65]

Russlands begrunnelser

I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en geopolitisk motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.[66] [67]

Putin sa i denne talen natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina,[68] ikke å okkupere landet.[69][70][71] Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og folkemord.

Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.[69]

I talen han holdt den 21. februar 2022 trakk Putin i tvil Ukrainas rett til suverenitet ved å hevde at Ukraina ikke har hatt en stabil tradisjon for en reell statsdannelse. Samtidig anerkjente han uavhengigheten og suvereniteten til «Folkerepublikken Donetsk» og «Folkerepublikken Lugansk».[72]

Putin sa i fjernsynstalen 21. februar at Ukraina ikke bare er et naboland, men en uadskillelig del av Russlands historie og kultur, og at russere og ukrainere er ett folk. Han sa at et NATO-medlemskap for Ukraina ville være en fiendtlig handling.[73]

Putin uttalte 16. mars 2022 at Russland ikke hadde annet valg enn å invadere fordi Ukraina ifølge Putin innen kort tid ville fått atomvåpen og sammen med Vesten planla angrep på Russland.[74]

Kommentarer til begrunnelsene

Den rådende fremstillingen i det offisielle Russland i forbindelse med invasjonen var at det er ny-nazister som styrer dagens Ukraina, ifølge forskeren Seva Gunitsky til vox.com.[75] Volodymyr Zelenskyj er av jødisk opphav og mistet slektninger under holocuast og avviser noen nazi-tilknytning. Vestlig presse peker på at det ikke har pågått noe folkemord i Ukraina etter uavhengigheten fra Sovjetunionen.[76]

Ifølge en artikkel i den amerikanske næringslivsavisen The Wall Street Journal var den reelle begrunnelsen for Putins fokus på Ukraina hans frykt for at en vellykket utvikling av landet ville føre til krav om tilsvarende i Russland.[77]

Russlands påstand om nazister i Ukraina

Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. Sven Holtsmark ved Forsvarets høyskole sier at det finnes høyreekstreme grupper i Ukraina men at disse er av liten betydning i det ukrainske samfunnet og ikke har påvirket den sittende regjeringen. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si andre verdenskrig) 1941–1945. Andre verdenskrig innebar store tap for Sovjetunionen, og i Sovjetunionen var historien om seieren over nazistene sentral og krigen var et levende minne og sentralt i sovjetisk identitet.[78] Sovjetunionens rolle som en av de allierte i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å demilitarisere og avnazifisere Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten. [79][80]

Påstanden om Ukraina som en nazi-stat kan ha røtter i russisk nasjonalisme med røtter tilbake til andre verdenskrig. Noen ukrainske partisaner tok parti med Nazi-Tyskland mot Sovjetunionen.[81][82][83] Putin har pekt på eksistensen av enheter som den høyreekstreme Azov-bataljonen i det ukrainske militæret som en av grunnene for å sette igang operasjonen for å «de-militarisere» og «de-nazifisere» Ukraina.[84]

Kommentarer og analyser

Før invasjonen
 
Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer (til venstre) har fremmet teorien om at USA og de vestlige landene ved sin ekspansjon østover har provosert Russland til å angripe.[85][86][87] Foto fra debatten «Russia, Ukraine and The West: Is Confrontation Inevitable?» ved Chatham House, London, juni 2014. Roger Cohen i New York Times til høyre.[88]

Ifølge Alexander Gabuev, ved Carnegie Moscow Centre, har en elite rundt Putin kapret den russiske staten og forveksler private interesser med Russlands. Gabuev skrev i februar 2022 at selv en rask seier med små tap i Ukraina ville være skadelig for Russland. Gabuev fremholder at Putin og hans krigskabinett består av menn på rundt 68 år og de fleste med bakgrunn fra KGB. Ifølge Gabuev er det disse som i realiteten har utformet utenrikspolitikken, ikke drevne diplomater som Sergej Lavrov. Gabuev antok at disse personene har lite å tape på sanksjoner mot Russland.[89]

Zbigniew Brzeziński konkluderte i 1997 med at uten Ukraina er ikke Russland et eurasiatisk imperium. Han trodde at dersom Russland gjenerobret Ukraina ville Russland på ny bli en stormakt. Brzeziński forutså at Ukrainas utvikling ville være avgjørende for sikkerhetspolitikken i Europa etter den kalde krigen.[b][91][92] Han mente i 2015 at situasjonen hadde utviklet seg til en ny kald krig og at vesten burde gjøre det mer kostbart for Putin å bruke militærmakt. Han mente at Putin burde få en troverdig garanti for at Ukraina ikke ville bli medlem av NATO.[93]

Harley Balzer ved Georgetown University skrev i 2015 at Ukraina er langt viktigere for Russlands ledelse enn det er for USA eller EU. Ifølge Balzer er en «eurasisk» union siktemålet med Putins utenrikspolitikk og en slik union er utenkelig uten Ukraina. Den russiske militære ledelsen anså Ukrainas nærmere økonomiske forbindelser med EU som et steg mot medlemskap i NATO. Ifølge Balzer anser Putin et økonomisk vellykket og demokratisk Ukraina som en trussel mot Putins regime og den styrende eliten i Russland. Meningsmålinger i Ukraina viste at i 2012 var 17 % for NATO-medlemskap og 70 % mot; i juli 2014 (etter okkupasjonen av Krim) var 44 % innbyggerne for NATO-medlemskap og 34 % mot (støtte til ukrainsk NATO-medlemskap vokste utover høsten 2014). Meningsmålinger i Russland sommeren 2014 viste at 5 til 10 % av russerne støttet militær aksjon mot Ukraina, mens 90 % støttet annekteringen av Krim. Ifølge Balzer har europeiske bedrifter og politikere som tjener godt på samarbeid med russiske statsbedrifter ledet an i legitimeringen av Putins politikk overfor Ukraina. Balzer advarte mot å la Putins politikk overfor tidligere sovjetiske territorier lede til væpnet konflikt.[94]

John Brennan, tidligere CIA-sjef, uttalte i 2017 hadde vesten burde ha forsynt Ukraina med våpen i 2014 for krigføring i Donbas.[95]

RAND Corporation beskrev i 2019 flere geopolitiske tiltak (measures) USA kunne bruke overfor Russland hvorav våpenforsyninger (lethal aid) til Ukraina samt støtte et fremtidig NATO-medlemskap var ett. RAND advarte om at dette kunne føre til intensivering av konflikten i Donbas med fare for at Putin ville utplassere flere soldater i Donbas og la disse trenge dypere inn på ukrainsk territorium. RAND skisserte støtte til regimeskifte i Belarus som et av de andre tiltakene.[96]

Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer mener NATO og de vestlige landene bærer ansvar for å ha provosert Russland til å angripe. Ifølge Mearsheimer begynte problemet i 2008 da president George Bush uttalte at Ukraina og Georgia ville bli medlemmer av NATO, noe russiske leder anså som en eksistensiell trussel mot Russland. USA ignorerte advarselen fra Russland og fortsatte med å støtte vestorienteringen av Ukraina. Situasjonen ble ifølge Mearsheimer tilspisset under Trump med blant annet salg av «defensive» våpen til Ukraina og under Biden med blant annet marineøvelse i Svartehavet. Mearsheimer mener det ikke er Putins imperieambisjoner eller irrasjonalitet som er årsaken til krigen.[97] Mearsheimer uttalte i februar 2022 at Russland burde få tydelig budskap om at Ukraina ikke ville bli tatt opp i NATO. Han sammenlignet et Russlands forhold til Ukraina med USAs forhold til Mexico og Cuba, og der USA neppe ville aksperte andre stormakter å inngå militærallianser.[98] Mearsheimer sammenligner dette med Monroedoktrinen. Mearsheimer har lenge ment at ekspansjonen østover har økt faren for krig mellom land med atomvåpen. Fra Mearsheimers perspektiv er utvidelse av NATO det sentrale i den vestlige strategien og utvidelse av EU er en del av strategien sammen med omdanning av Ukraina til et USA-vennlig liberalt demokrati.[99]

Vladislav Surkov, Putins rådgiver til 2020, oppfatter Russlands annektering av Krim i 2014 som et veivalg som markerer «slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen». Denne slutten innebærer også en begynnelse på hva han omtaler som «Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet.»[100][101] Han forbindes med framveksten av begreper som Suverent demokrati, og peker i et 2019-utspill på både Putinismen og eksportpotensialet til den russiske modellen.[102][103]I 2020, etter avgangen fra det russiske maktapparatet, uttaler han om Ukraina «Kraftfull tvang for broderlige forhold, dette er den eneste metoden som historisk har vist seg effektiv når det gjelder Ukraina. Jeg tror ikke at noen annen vil bli oppfunnet.»[104]

Historikeren Timothy Snyder advarte mot Putins planer blant annet i boken The road to unfreedom (2018). Ifølge Snyder handler russisk propaganda om å blande fakta og fiksjon slik at det skapes mest mulig uklarhet og forvirring. Snyder nevner blant annet at etniske russere i Ukraina ble tvunget til å bruke ukrainsk språk samtidig som russiske myndigheter hevder at det ikke finnes et eget ukrainsk språk; et publikum fikk høre at Ukraina er et jødisk påfunn, et annet at Ukraina er nazistisk. Putins regime representerer ifølge Snyder en høyrevridd imperialisme der Russland har rett til å fortelle ukrainerne at de egentlig er russere. Oppretting av forestilt urett fra fortiden er vesentlig for Putin, ikke fremtiden.[105][106][107]

Barack Obama, USAs president, uttalte i 2016 at Ukraina er et kjerneområdet i Russlands interessesfære (men ikke USAs) slik at Russland alltid vil kunne dominere Ukraina ved opptrapping. Ukraina er ikke NATO-land og vil være utsatt for russisk militær dominans uansett hva USA gjør, uttalte han.[108]

Professor Geir Flikke skrev i Aftenposten 23. februar at han var nokså sikker på at Russland ville invadere. Han begrunnet dette med blant annet kravene fra Putin støttet av omfattende av styrkeoppbygging inkludert utplassering av militære feltsykehus.[109]

Etter invasjonen

Historikeren Halvor Tjønn spådde 24. februar at de russiske styrkene ville møte en befolkning som er langt mer forent enn i 2014. Tjønn ventet at ukrainske styrker ville drive en form for partisankrig som ville påføre de russiske styrkene store tap. Han spådde også at vestlige land ville innføre mer omfattende sanksjoner enn noen gang og som ville være belastende for økonomien og de velstående i Russland. Tjønn mener at Putins perspektiv er preget av en tankegang er preget av imperietiden på 1700-1800-tallet.[110]

Karl Johan Mjør ved Universitetet i Bergen uttalte 24. februar at Kremls aggresjon og Putins sinne er vanskelig å forstå. Ifølge Mjør er Putins betraktninger og uttalelser om Ukraina synes ekstremt i vesten, men er vanlig tankegods russisk debatt og det politiske miljøet. I noen tilfeller plukker Putin opp ideer og betraktninger fra andre før han selv fremfører det som sitt eget. Putin ønsker ifølge Mjør gjenskape Russlands hegemoni i det tidligere sovjetiske området, blant annet gjennom en eurasisk økonomisk union (opprettet i 2014) der Ukraina var tiltenkt en sentral rolle. Oransjerevolusjonen (2004) skapte mye sterkere reaksjoner i Kreml enn at Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av NATO samme år. Ifølge Mjør dreier invasjonen av Ukraina seg om at Ptuin og Russland ønsker å sikre seg en posisjon som en viktig aktør i internasjonal politikk.[111]

Den russiske regjeringens avvisning av Ukrainas suverenitet og anerkjennelse av utbryterrepublikkene anser Washington Post som en krig mot og redefinering av suverenitetsprinsippet.[112] Kommentatoren B.R.Young uttalte at Putins påstand om en plikt og rett til å forsvare interessene til russisktalende over hele verden innebærer en avvisning av det westfalske statssystemet til fordel for en irredentistisk visjon for en ekspansjonistisk russisk sivilisasjon.[113]

Ifølge professor Daniel Hamilton ved Johns Hopkins University er det avgjørende for Putin at han ikke går inn i historien som den lederen som mistet Ukraina. Hamilton tror Putin ønsker å gå inn i historien som russisk leder av stort format på samme måte som Katarina den store som utvidet Russlands territorium blant annet sørover mot Svartehavet. Hamilton tror at Putin kan være urealistisk, men at han er kalklulerende og rasjonell i tankegangen og ikke bisarr. Putins metode er destabilisere og manipulere nabolandene blant annet i form av lovløse regioner med uoffisielle russiske styrker.[114]

Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap, mener Russland er et diktatur sentrert rundt Putin personlig der de demokratiske prosessene bare er en fasade. Knutsen mener krigen i Ukraina bør forstås like mye ut fra Putins egne interesser som ut fra Russlands interesser.[115] Russland under Putin er et såkalt personalistisk autoritært styre (diktatur) i kontrast til autoritære regimer basert på et politisk parti (som Kina under kommunistpartiet) eller på det militære (som Myanmar). Et personsentrert system har skjøre institusjoner og regimet overlever som regel ikke når hovedpersonen forsvinner. Den amerikanske statsviteren Timothy M. Frye kaller Putin Weak Strongman («den svake sterke mann»).[116][117]

Beslutninger om krigføringen blir ifølge The Guardian tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående «hauker» og teknokrater. Putin har ukentlige møtet med sikkerhetsrådet som fungerer som et krigskabinett. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt. Den russiske staten har blitt enda mer sentralisert i forbindelse med krigføringen.[118] Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen GCHQ, hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.[119] Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.[120]

Ifølge Odd Arne Westad, professor i historie, har Putin en ide om at Russland står overfor et historisk skjebnevalg når det gjelder Ukraina: Dersom Ukraina hadde fått utviklet seg videre i vestlig retning ville landet for alltid vært tapt for Russland og Putin måtte handle før det var for sent. Putin har også en ide om å forene slaviske broderfolk i Russland og Ukraina. Ifølge Westad handler for Putin hva som skal inn i historiebøkene og hva Putin skal bli husket for.[121]

Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef i Norge, mener Putin har to grunnleggende motiver: Frykten for at et vestvendt, økonomisk vellykket og politisk stabilt Ukraina ville smitte over på russiske borgere som kan true hans eget regime; og et nostalgisk ønske om å gjenreise det russiske imperiet noen som Putin tro kan sikre hans ettermæle.[122]

Den løpende konflikten kan oppfattes som delvis en stedfortrederkrig ifølge Michel Wyss[123] Både Russlands støtte til separatistbevegelser i Ukraina, og Europa/Nato's militære støtte til Ukraina kan sees i det perspektivet.[124][125]Før krigen brøt ut advarte The Guardian ved Simon Tisdall Boris Johnson om at den «lange blodige historien om stedfortrederkriger bør være en advarsel til Jonhson i Ukraina.» [126] USA har i møte med Kina advart mot kinesisk involvering i konflikten.[127]

Den britiske historikeren Niall Ferguson antar USA ønsker å holde krigen i Ukraina gående slik at Russland blir stående fast i en hengemyr. USA kan oppnå dette med å levere defensive våpen som Stinger og Javelin samt overtale andre NATO-land til å levere tyngre defensive våpen. Russland vil på denne måten svekkes i en stedfortrederkrig, ifølge Ferguson.[128]

Ifølge Faktisk.no har russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina. Informasjonskampanjen er rettet både mot egne borgere og mot et internasjonalt publikum.[129]

Professorene Torunn Laugen Haaland og Sven G. Holtsmark mener at påstanden om Russlands frykt for NATO som militær trussel er lite troverdig blant annet fordi angrep fra NATO mot Russland ville vært utelukket av politiske og militære grunner. Haaland og Holtsmark viser også til at de kravene fremlagt av Russland i desember 2021 ville være umulig for USA og NATO akseptere, blant annet at NATO ikke skulle opptat nye medlemmer og trekke seg militært ut av østeuropeiske NATO-land. De mener at kravene fra Putin ikke var reelle forhandlingsutspill, men hadde til hensikt å rettferdiggjøre angrep på Ukraina.[130]

Etter angrepet på Georgia i 2008 og okkupasjonen av Krim i 2014 har trolig Putin konkludert med at han slipper med noen svake reaksjoner fra andre land, ifølge blant andre Holtsmark. Holtsmark mener det var en strategisk feil av de europeiske landene å gjøre seg så avhengig av russisk gass. Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt er i tvil om mer omfattende og tidligere sanksjoner ville vært tilstrekkelig. Ifølge Bukkvoll er Ukraina så viktig for Putin at han er villig til å ofre økonomien; i Putins perspektiv må Ukraina sikres nå ellers er det tapt for alltid. Bukkvoll mener at den russiske ledelsen har gjort en grov feil i undervurdering av ukrainske forsvaret og tidligere våpenforsyninger fra vesten kunne ha avverget denne grove feilvurderingen.[131]

Historikeren Timothy Snyder mener det er avgjørende at Putin ikke må lykkes med krigen. Krigen vil ikke være over før Putin forstår at han har tapt, uttalte Snyder som går inn for EU-medlemskap og en slags Marshall-plan for Ukraina.[132] Snyder beskriver Russlands invasjon en kolonikrig og Ukraina som et postkolonialt land.[133][134]

Leidulv Namtvedt, tidligere Norges ambassadør til Russland, trodde på forhånd at Putin ikke ville gå til fullskala krig fordi kostnadene for Russland ville bli for stor. Namtvedt tror Russland kan holde krigen gående et år eller mer.[135]

Jakub M. Godzimirski (NUPI) skrev 28. april at Russland møtte uventet stor motstand og lidd store tap på slagmarken. Putin har ikke lykkes med å kontrollere Ukraina slik han planla. Godzimirski tror at Russland være i stand til å ta full kontroll over Donbas og deler av det sørlige Ukraina, men kostnaden militært og politisk vil være stor og kan føre til slutten på Putins regime.[19]

Sverre Lodgaard beskrev i juni 2022 det vestlige landenes involvering med våpenstøtte og sanskjoner som en krig mot Russland, ikke bokstavelig talt men som uttrykk for omfanget av pressmidlene mot Russland.[136][137]

Russisk nasjonalisme

Putins nasjonalisme

I et skrift fra 2021 med tittel Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» (Kievriket) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter Dåpen av Rus (i Kyiv).[138]

Russiske nasjonalister
 
Aleksandr Dugin Foto:Tasnim News Agency

Forestillingen om en egen distinkt russisk sivilisasjon, et Russkij Mir eller Russisk Verden kan sees som en forlengelse av ideer fra tidlig i 1990-årene om en unik euro-asiatisk russisk sivilisasjon, en retning kjent som eurasianisme, litt senere forbundet med bla nt annet Aleksandr Dugin og hans bok Grunnlag for Geopolitikk: Russlands geopolitiske framtid (1997). Dugin hevder at «Ukraina som stat ikke har geopolitisk betydning. Det har ingen spesiell kulturell betydning eller universell betydning, ingen geografisk unikhet, ingen etnisk eksklusivitet». «Ukraina som en uavhengig stat med visse territorielle ambisjoner», «representerer en enorm fare for hele Eurasia, og uten å løse det ukrainske problemet, er det generelt meningsløst å snakke om kontinentalpolitikk.»[139] Det er uklart hvilken innflytelse Aleksandr Dugin har i Russland og på Putins nasjonalisme.[140]

Russisk hegemoni

Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har omfattet tre «Russland»: «Lillerussland» - malorossy (Ukraina), Belarus - belorusy og Storrussland - velikorossy (Russland selv).[141] «Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet» – og ukrainere utsatt for en massiv russifisering, ifølge Pål Kolstø.[142] Forståelsen av et etablert russisk hegemoni over Ukraina og områder i Ukraina, er under press av nasjonalistbevegelser, ukrainsk identitet og vestlig innflytelse.[143]

Russkij Mir

I Putins «Russkij Mir»-verdenssyn og det 21. århundrets russiske identitet er det en forestilling om en egen distinkt russisk sivilisasjon og en ide om å beskytte russisktalende i Eurasia. Den politisk-kulturelle rollen som Ukraina spiller i samtidens russiske ideologi viktigere enn strategiske hensyn i Putins langsiktige visjon, ifølge kommentatoren B.R. Young på nettstedet Foreignpolicy.com.[113][144] Den politiske kommentatoren I. Zevelev fra CSIS mener at forestillingen om den russiske verden reflekterer spenningen imellom de faktiske statsgrensene i Russland og det mentale kartet over «russiskhet» som eksisterer i hodet til mange russere. For majoriteten av den ukrainske befolkning, og for hele den politiske klassen, er ideen om den russiske verden synonymt med krig.[145] I februar 2021 uttalte Putins talsmann Peskov at Ukraina er en del av Russkij Mir.[146]

Kirkens rolle
 
Klavdy Lebedev. Dåpen av Kievs Rus (ved Dnipro)
 
Mosaikk i de væpnede styrkenes hovedkirke.

I 2018 erklærte Patriarken i Moskva uavhengighet av Patriarken i Konstantinopel og senere samme år ble Den ukrainske ortodokse kirke dannet og søkte seg inn under Konstantinopel og vekk fra Moskva. Dette førte til sinne i Moskva, beskrevet slik av metropolitt Epifanj: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken».[147]Etter krigsutbruddet var Metropolitten Onufrijs (i den ukrainske ortodokse kirken underlagt Moskva-patriarkatet) respons å be den russiske presidenten om å avslutte krigen, «De ukrainske og russiske folkene kommer fra Dnipro-døpefonten, en krig mellom disse folkene er en gjentakelse av synden til Kain, som drepte sin egen bror av misunnelse. Det er ingen unnskyldning for en slik krig, verken fra Gud eller fra mennesker.» [148]Denne kirken brøt alle bånd med Moskva i slutten av mai 2022.[149]

Kirill satt 9. mai (frigjøringsdagen) sammen med den politiske toppledelsen ved militærparaden på den røde plass. Søndag 8. mai holdt Kirill preke i de militæres hovedkirke («Katedralen for de væpnede styrker», innviet i 2020) og han hyllet der landets militære. Kirill fremstilte invasjonen av Ukraina som en forsvarskrig i kampen mot det onde og for Russlands frihet. Han fremstilte krigen som uttrykk for nestekjærlighet og sammenlignet falne soldater med Jesus.[150]

Militære styrker og utrustning

 
Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen Mi-24, foto fra Sibir 2007.

Status før invasjonen

Ukrainas forsvar har blitt reformert og noe oppgradert siden 2014,[151] blant annet med våpen (inkludert FGM-148 Javelin panservernmissil, patruljebåter, kjøretøy, rifler for skarpskytter, droner (både militære og sivile) og elektronisk utstyr) fra vestlige land samt fra Polen, Litauen og Tyrkia.[51][151][152] CIA innledet i 2015 opplæring av spesialstyrker og etterretningspersonell i Ukraina.[153]

De tyrkiske dronene Bayraktar TB2 har et vingespenn på 12 meter og flyr relativt sakte (220 km/t) og er sårbare for håndvåpen på bakken samt elektronisk krigføring. De kan være i luften i opp til ett døgn, frakt 150 kg våpen og styres av en operatør 300 km unna. Disse dronene er relativt stillegående, avgir lite varme som kan brukes av varmesøkende våpen og flyr så lavt at de ikke oppdages av radar. Bayraktar TB2 kan utrustes med fire laserstyrte missiler med stor treffsikkerhet. Slike droner er gunstige for land som Ukraina med presset offentlig økonomi (Ukraina betalt 10-20 millioner kroner for hver). Aserbajdsjan brukte med stor suksess slike tyrkiske droner i krigen med Armenia i 2020.[154]

Russlands flyvåpen er Ukrainas helt overlegent i utrustning. I 2022 hadde Russland 800 angrepsfly (mot under 50 i Ukraina), 400 angrepshelikoptre (mot 30 i Ukraina) og 250 jagerfly (mindre enn 100 i Ukraina).[155] Det russiske flyvåpenet har en svakhet når det gjelder luftetterretning som kan oppdatere bildet av motstanderens posisjoner.[156]

Ukrainas hær hadde per februar 2022 omkring 145 000 soldater (mot 64 000 i 2014), 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 ballistiske missiler med kort rekkevidde. Den ukrainske forsvarsmakten hadde generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 T-64 stridsvogner. Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russlands bakkestyrker bestod av rundt 400 000 soldater, hvorav 280 000 er i hæren, 50 000 er luftbårne og 35 000 er marineinfanterister. Russland hadde 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter, minst 1500 luftvernbatterier og 150 ballistiske missiler.[51][157][158][159] Ukraina hadde 900 000 reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder amerikanske dollar, mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.[160] Ukrainas forsvarsbudsjett økte fra 1,5 % av BNP i 2014 til 4 % i 2020; Russlands forsvarsbudsjett var i 2020 på omtrent samme andel av BNP.[151] Ifølge Reuters er Ukrainas forsvarsbudsjett på om lag 3 % av BNP, og en like stor andel har årlig blitt brukt på innenlands sikkerhet.[51] Russlands forsvarsbudsjett er omtrent 10 ganger så stort som Ukrainas.[152] Russland bruker en langt større andel av BNP på militære formål enn de fleste europeiske land, og på samme måte som det var i Sovjetunionen, representerer militærbudsjettet en stor belastning på landets totale økonomi.[161]

Ifølge forskeren Ståle Ulriksen ved Forsvarets høgskole er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.[158] Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen[162] og regnes som et svak punkt. Det ukrainske forsvaret er utstyrt med nytt anti-tank-våpen blant amerikanskprodusert og luftvernskyts med kort rekkevidde.[152] En av det ukrainske forsvarets tidligere svake punkter var militærdoktriner overtatt fra Sovjetunionen noe som gjorde det forutsigbart for russiske styrker. Det ukrainske militæret har siden 2014 realistisk erfaring fra konflikten øst i landet med preg av geriljakrig og små trefninger. Det ukrainske flyvåpenet har ikke blitt brukt ved konflikten i øst. Ukrainas militære fly er for det meste fra før 1991, og pilotene har lite trening.[151]

Russlands militære styrker var i dårlig forfatning rundt år 2000, da Putin tok over. Krigen i Sør-Ossetia i 2008 avslørte betydelige svakheter i det tekniske utstyret, for eksempel hva angikk driftssikkerheten til kjøretøyene og radiokommunikasjon. Under Putins ledelse har den russiske hæren blitt sterkt oppgradert og modernisert i form av moderne våpen, reformert kommandostruktur og profesjonelle soldater – kjernen i militæret består av 400 000 vervede soldater. I årene 2010–2020 anskaffet det russiske forsvaret 1000 nye fly, deriblant Su-35S som er Russlands mest avanserte kampfly. Deltakelsen i krigen i Syria ga russiske styrker trening og mulighet til å prøve ut våpen. Russlands evne til elektronisk krigføring antas per 2022 å være klart overlegent USAs tilsvarende evne.[161]

Russland hadde per februar 2022 rundt 150 000 mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina hadde per februar 2022 rundt 15 000 soldater i marinen med to krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar hadde per februar 2022 rundt 165 000 mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina hadde på samme tidspunkt 35 000 i luftforsvaret med 146 fly (inkludert MiG-29, Su-27 og Su-24) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen Mi-24).[160][157] Russlands krigsskip er relativt gamle, men er ofte utrustet med moderne kryssermissiler.[163]

Dersom det blir erklært krig kan myndighetene i Russland kalle inn vernepliktig og reservister utover de opprinnelig styrkene utplassert for å delta i invasjonen. Verneplikten omfatter i prinsippet en stor del av befolkningen. Oberstløytnant Joakim Paasikivi i den svenske hæren tror det i praksis kan dreie seg om 100.000 til 200.000 soldater.[164]

Vurderinger før invasjonen

Ifølge Foreign Policy er knapt 200 000 soldater trolig klart for lite til å opprettholde en fiendtlig okkupasjon av et så stort land som Ukraina. Under den andre krigen i Tsjetsjenia var det rundt 90 000 russiske soldater i et lite land med rundt 1 million innbyggere. Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia omfattet opprinnelig 250 000 soldater og ble økt til 500 000 etter kort tid.[165] Ukrainas forsvars- og sikkerhetsråd anslo per februar 2022 at det trengtes én million soldater for å okkupere et så stort land.[166] I forkant av angrepet ble det antatt at ved en eventuell okkupasjon ville den ukrainske befolkningen trolig være negativt innstilt til okkupanten, og at Ukrainas store areal og lange grenser til NATO-land ga gode forutsetninger for motstandsbevegelser.[153] Fred Kagan ved American Enterprise Institute anslo tidlig i januar 2022 at det ville være behov for over 300 000 soldater for å holde Kyiv samt 3-4 hovedbyer sør og øst i landet. Han ventet at en russisk invasjon ville komme langs fire ruter: fra nord mot Kyiv og mot Kharkiv, fra øst via utbryterrepublikkene, og fra Krim mot Kherson. Invasjonen var ventet i februar mens det fortsatt var tele som kunne bære de tunge kjøretøyene.[167][168][169] Ifølge Seth Jones, ved CSIS, er 150 000 russiske soldater (3,4 soldater per 1000 innbygger) langt fra nok til å holde et land som Ukraina okkupert. Jones viser til den allierte okkupasjonen av Tyskland der det var 90 soldater per 1000 innbyggere, IFOR i Bosnia hadde 17 per 1000 og KFOR hadde 19 per 1000. Ifølge Jones er den russiske styrken heller ikke store nok til å holde de store byene.[170] En krig inne i en storby som Kyiv er angrep med bakkestyrker risikabelt og det anslås at angriperen trenger fem ganger så mange soldater som forsvarerne.[171]

Før invasjonen ble medlemmer av kongressen i USA gitt informasjon, hvor konklusjonen fra USAs ledelse var at krigen ville være over i løpet av tre dager, og at deretter måtte USA begrense seg til å støtte en motstandsbevegelse.[172]

Kommandanter

Aleksander Dvornikov overtok i april 2022 ledelsen av de samlede russiske styrkene i angrepet mot Ukraina.[173]

Styrkeforhold NATO - Russland

Russland har anklaget den vestlige alliansen NATO for å drive en fordekt krig mot landet ved å støtte Ukraina med våpen. I det lys er det relevant at NATO har et bruttonasjonalprodukt om lag 30 ganger større enn Russlands, og bruker rundt 15 ganger mer på forsvar enn hva Russland gjør.[174]

Krigshandlinger

 
Ukraina bruker fortsatt T-64 stridsvogner opprinnelig utviklet i 1960-årene (foto fra 2017).

Rundt klokken 04.00 sentraleuropeisk tid (05.00 Ukraina-tid) kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at en militæroperasjon var i gang i østlige Ukraina. Kort tid etter ble flere ukrainske byer og flybaser rammet av missilangrep (kryssermissiler og ballistiske missiler), blant dem hovedstaden Kyiv. Ukrainas grensetjeneste meldte samtidig at landets grenseoverganger mot Russland og Belarus (også kjent som Hviterussland) var under angrep.[175][155] Klokken 07.00 sentraleuropeisk tid rykket bakkestyrker inn i Ukraina, og flere nye angrep fulgte utover dagen.[15] [176]Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.[177]

Ramzan Kadyrov, Tsjetsjenias leder, uttalte 26. februar at tsjetsjenske styrker var sendt til Ukraina og han oppfordret ukrainerne til å avsette regjeringen i landet. Kadyrov mente at russiske styrker lett ville ta Kyiv og andre hovedbyer i landet.[178]

Ifølge britisk etterretning utgjorde angrepsstyrken 65 % av de russiske landstyrkene.[179] Den 9. juni ble det anslått at Russland kontrollerte om lag 20 % av Ukrainas territorium, opp fra om lag 7 % før krigen brøt ut (okkupasjon av Krym og den østlige delen av Donbass fra 2014).[180]

Utvikling

 
Animert kart over utviklingen av den russiske invasjonen av Ukraina over tid.

Russiske styrker tok kontroll over Kherson oblast i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre). Flyplassen ble først okkupert av russerne, og deretter gjenerobret av ukrainske styrker.[181] Et militært kommandosenter i Kharkiv ble truffet av russiske raketter.[182][183] Ifølge The Guardian krysset de russiske styrkene grensen rett nord for Kyiv og ved Kharkiv (der den militære flyplassen ble bombet). I sør krysset styrkene delelinjen mot Krim samt fra den opprørskontrollerte delen av Luhansk oblast. Styrkene som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.[184] Ifølge The Guardian og Julie Wilhelmsen ved NUPI er målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte. Marianne Riddervold ved NUPI uttalte at Putin ønsker sikkerhetsbuffer mellom Russland og vesten.[185][183][186]

Per 11. mars hadde russiske styrker kontroll over en stripe langs den nordlige grensen fra Tsjernobyl til Kharkiv, inkludert byen Konotop. I øst hadde russiske styrker kontroll over vesentlige deler av Donbas. I sør hadde russiske styrker tatt kontroll over områdene nærmest Krim inkludert byene Kherson og Melitopol samt Zaporozjzjya kjernekraftverk. Mariupol var omringet.[187] Det var små endringer frontlinjene i løpet av de syv foregående dagene.[188]

Russiske styrker trakk seg i slutten av mars ut av områdene ved Kyiv. Ukrainske myndigheter hevdet ukrainske styrker også tok tilbake kontrollen over områdene mellom Sumy og grensen i nord.[189]

I slutten av april ble det meldt at russisk og pro-russiske styrker i Transnistria mobiliserte.[190]

Det var opprinnelig ventet at Russland raskt ville ta kontroll over Ukraina og at det ukrainske forsvaret ville kollapse. I slutten av april var det klart at de russiske styrkene møtte mye motstand. De russiske styrkene hadde tatt kontroll over en stripe land i sør fra Kherson til Donetsk; og de russiske styrkene hadde på dette tidspunktet ikke erobret særlig land i fylkene Luhansk og Donetsk. Russiske styrker hadde ikke lykkes å erobre Kharkiv som er 40 km fra grensen.[19] Den russiske ledelsen hadde opprinnelige regnet med å ta Kharkiv på 3 dager. Etter bombing og inntrenging i Kharkiv var det harde kamper i ukrainske styrker drev tilbake de russiske styrkene. Noen av de russiske styrkene ble helt utslettet av de ukrainske.[191]

Ifølge britisk etterretning var en fjerdedel av de russiske angrepsstyrkene kampudyktige per 1. mai 2022.[179]

9. september 2022 iverksatte ukrainske tropper et omfattende motangrep i retning Kharkiv. I forberedelsesfasen, omkring 29. august, hadde Ukrainas hær kunngjort og gjennomført en rekke angrep sør i landet for å lokke russiske tropper bort fra hovedangrepet, hva som lyktes, idet Russland omgrupperte viktige hærenheter til den sørlige sektoren.[192][193][194][15][195]

Motangrepet ble utført med strategisk rådgivning fra blant annet USA, og var avhengig av vestlig militærmateriell, slik som HIMARS- og AGM-88 HARM-missiler, som var blitt levert på forhånd.[196]

I sin daglige tale 12. september hevdet president Zelenskyj at landets tropper hadde gjenerobret rundt 6 000 kvadratkilometer territorium.[197]

Tsjernobyl

Russiske styrker trakk seg 31. mars ut av Tsjernobyl kjernekraftverk som de hadde kontrollert siden 24. februar. Ukrainsk personell overtok deretter kontrollen. IAEA ble orientert om overføringen.[198][199]

Vestlige områder

De første dagene av angrepet var områdene vest for elva Dnipro lite berørt av krigshandlinger.[200]

Militærbasen ved Lviv, omkring 20 km fra grensen til Polen, ble 13. mars angrepet med russiske missiler.[201]

Det russiske telegrambyrået Interfax meldte 20. mars at hypersoniske missiler var skutt ut fra skip i Svartehavet og Det kaspiske hav mot mål i Ukraina.[202]

De sørlige områdene

Per 26. februar hadde russiske styrker inntatt Melitopol og var i ferd med å etablere en korridor mellom Donetsk og Krim via Mariupol.[203]

Kherson ble inntatt av russiske styrker 2. mars, dette var den første hovedbyen erobret av russiske styrker.[204][205][206]

Russiske styrker tok 4. mars kontroll over kjernekraftverket Zaporozjzjya ved elven Dnipro i byen Enerhodar. Verket er det største i Europa, det har seks reaktorer og står for 20 % av landets elektrisitetsproduksjon. Det var krigshandlinger med bombenedslag og brann ved verket før de russiske styrkene tok kontroll.[207][208]

I den innledende fasen av krigen ble den befestede Slangeøya (ved Odesa) angrepet av russiske skip under ledelse av krysseren «Moskva» og inntatt av russiske styrker. I slutten av juni 2022 ble det meldt at øya var gjenerobret av ukrainske styrker.[209]

Britisk etterretning meldte 28. juli at de russiske styrkene i Kherson i stor grad var avskåret fra øvrige erobrede områder etter ukrainsk motoffensiv. Den russiske ledelsen kan ha gjort feil å satse både på Donbas og Kherson, uttalte Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant. Kherson er vesentlig for en eventuell russisk fremrykning mot Odesa over land.[210][211]

Mariupol

Mariupol ble omringet og bombet samtidig med Kherson 2. mars. Mariupol er strategisk viktig fordi kontroll over byen vil danne en landveis korridor mellom Donetsk og Krim.[212][213][214] Mariupol er Ukrainas nest viktigste havneby.[215] Byen hadde anslagsvis 450.000 innbyggere før krigen, og 21. april 2022 meldte NRK at det fleste hadde flyktet og det var 100.000 sivile igjen i byen mens sluttkampene pågikk.[216]

Lørdag 5. mars ble forsøkt å opprettholde en våpenhvile for å evakuere sivile fra Mariupol.[217] Nytt forsøk på evakuering 6. mars lyktes ikke.[218] Etter mange dagers beleiring ble det 19. mars meldt at kampen om Mariupol hadde flyttet seg inn i selve bygatene.[219] Omkring 3500 soldater forsvarte byen mot 14 000 russiske soldater.[220] I slutten av april sto kampene særlig omkring stålverket Azovstal som er et av verdens største. Det store anlegget med sitt omfattende nettverk av relativt bombesikre underjordiske ganger og kommunikasjonssystemer gir forsvarerne et stort fortrinn. Stålverket dekker rundt 10 kvadratkilometer langs sjøkanten og ble opprinnelig oppført under sovjetisk styre i mellomkrigstiden. Verket ble rasert i kamp mot tyske styrker under andre verdenskrig og gjennombygget. Mariupol var midt i april den siste vesentlige byen i Donetsk utenfor full russisk kontroll. Azovstal utgjorde sammen med det andre stålverket i Mariupol omtrent 30 % av Ukrainas stålproduksjon og sysselsatte 40.000 personer.[215][221] Russiske myndigheter anslo 21. april at 2000 ukrainske soldater hadde forskanset seg inne på området; Ukrainske myndigheter meldte at det dessuten var 1000 sivile og 500 sårede soldater der.[216] Putin uttalte 21. april at han ville stanse stormingen av Azovstal og i stedet «blokkere stålverket så ikke en flue slipper inn».[216] Tre dager senere rapporterte Ukraina at russiske styrker igjen angrep stålverket.[222]

De østlige områdene

I slutten av april konsentrerte russiske styrkene angrep i Donbas, og 29. april ble meldt om russisk offensiv fra flere retninger mot Kramatorsk.[190]

Svitlodarsk i Donetsk fylke ble rundt 23. mai erobrert av russiske styrker støttet av lokale separatister, ifølge reportasjer 26. mai. Det russiske flagget ble heist på byens administrasjonsbygg. De ukrainske styrkene trakk seg raskt ut for å unngå å bli omringet. Ukrainske myndigheter beskrev kampene som de mest intense så langt i krigen. Byen fikk store skader under kamper med separatistene 2014-2016.[223]

Rundt 10. juni var striden om Donbas konsentrert om Sievjerodonetsk. Det ble 11. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over store deler av byen. Kampene pågikk i bygatene.[224] Dersom Russland får kontroll over Sievjerodonetsk samt nabobyen Lysytsjansk vil Russland ha erobret Luhansk fylke. Krigen hadde på dette tidspunkt et statisk preg med relative lite bevegelse i frontlinjene.[225][226] Det ble 25. juni meldt at russiske styrker hadde kontroll over Sievjerodonetsk.[227]

Ved Kyiv

Omkring 3. mars ble en flere mil lang konvoi med russiske militærkjøretøy (inkludert stridsvogner) stående i flere dager nord for Kyivs Hostomel-flyplass. Konvoien sto stille på samme sted 8. mars. Konvoien ble fotografert av en satellitt tilhørende Maxar Technologies. Det ble antatt at kjøretøyene var en del av en landstyrke som skulle innta eller omringe Kyiv. Konvoyen ble angrepet fra siden av ukrainske styrker med panserbrytende raketter og med droner ovenfra. Kjørtøyene stanset trolig opp på grunn av mangel på forsyninger (drivstoff), tekniske problemer med kjøretøyene, traffikkork, ukrainsk motstand og gjørme i vårløsningen (russisk: rasputitsa). Området er preget av myrer og skog noe som gjør det vanskelig kom forbi gjennom terrenget. En bro på vei mot Kyiv var ødelagt og forsinket trolig fremdriften.[228][229][230][231] Ukrainske fly skal også ha angrepet konvoien.[188] Oversvømmelser i det flate terrenget kan ha vært skapt med vilje for å hindre russiske fremrykning.[232] Straks etter invasjonen begynte åpnet ukrainske styrker en demning i elven Irpin slik at over 100.000 dekar i Kyivs nordvestlige utkant ble oversvømmet og gjort ufremkommelig. Før demningen ble anlagt av Sovjetunionen var området en naturlig våtmark.[233]

Ifølge Los Angeles Times er den russisk hæren godt forberedt på å kjøre i gjørme. Det ble før invasjonen antatt at den russiske hæren var avhengig av tele nord for Kyiv for å kunne invadere. Raspusitsa stanset Napoleons fremdrift i 1812 og den tyske hærens fremdrift i 1941.[234][235] Forsøket på å omringe Kyiv tok lenger tid en ventet og hadde per 10. mars ikke lykkes.[236] Fredag 11. mars ble det meldt at konvoien hadde fordelt seg utover og var i langsom bevegelse til dels i retning Kyiv.[187] [237]

Lørdag 12. mars ble det meldt at konvoien som hadde stått stille på veien omkring om en uke var spredt og det var en delvis vellykket russisk fremrykning mot Kyiv.[238]

Kyivs forsteder i vest (Irpin) og i øst (Brovary) ble angrepet av russiske styrker fra 12. mars.[239] Russiske styrker har nærmet seg byen, og 16. mars ble det meldt om kraftig motstand ved de ytre forstedene.[240] Ifølge The Guardian har de russiske styrkene hatt problemer med å krysse Irpin-elven. Mens de russiske styrkene har nærmet seg langsomt har innbyggerne i Kyiv forberedt forsvaret av byen blant annet med fysiske hindringer for militære kjøretøy og ved at en del har meldt seg frivillig som reservister for hæren.[241]

Russiske styrker tok kontroll over Hostomel-flyplassen (også kjent som Antonov-flyplassen) ved Kyiv 24. februar straks etter invasjonen. Satelittbilder offentliggjort 2. april viser at russiske styrker trakk seg ut av flyplassen.[242]

Russisk flyvåpen

Russland brukte mindre flyangrep enn det de på forhånd var antatt å ha kapasitet til. Ekspertene var overrasket over dette, og det er usikkert hvorfor flyvåpenet har blitt lite brukt. De russiske flyene har stort sett fløyet to sammen, og få fly er i luften i samtidig i store operasjoner eller formasjoner. De russiske flyene har stort sett flydd lavt der de er mindre utsatt for luftvern og radarovervåking. Ukraina har amerikanske stinger-antiflymissiler som søker mot varmen fra jetmotorer og er effektive mot fly og helikoptre i lav høyde. Ved innledningen til invasjonen sendte russiske styrker missiler mot flybaser i et forsøk på å slå ut Ukrainas flystyrker og luftvern; dette angrepet ga lite resultat og Ukraina spredte sitt luftvern slik at det ble vanskeligere å lokalisere.[243][155] Ukraine varslet luftangrep med luftalarm og smarttelefoner.[244]Ifølge BBC skal russiske myndigheter den 18. mars 2022 ha delt en video på Twitter som viser øyeblikket våpenlageret i byen Deliatyn, som ligger 10 mil fra grensa til Romania ble truffet av et Kh-47M2 Kinzjal missil.[245][246] Det har i ettertid blitt påvist at missilet traff en gård i øst-Ukraina[247].

Svartehavet

Missilkrysseren «Moskva» sank 14. april etter ukrainsk angrep. Dette er det Russlands største tap av marinefartøy siden andre verdenskrig og blir av The Economist beskrevet som et avgjørende øyeblikk i krigen.[248] Senkingen hadde stor betydning for moralen og gjorde et eventuelt russisk fremstøt mot Odesa vanskeligere. Senkingen av ARA «General Belgrano» (1951) i 1982 var forrige gang et skip av denne størrelsen ble senket.[249]

Belarus' medvirkning

Amerikanske myndigheter hevdet 28. februar at belarusiske styrker var klare til å gå inn i Ukraina i løpet av noen dager.[250] Ukrainske myndigheter hevdet 1. mars at belarusiske styrker hadde krysset grensen til Ukraina.[251][252] Lukasjenko opplyste 2. mars at han flyttet belarusiske styrker til grensen mot Ukraina.[253]

Sårede russiske soldater ble evakuert blant annet til Mazyr i Homjel voblasts i Belarus.[254]

Attentat på Ukrainas president

Ifølge den britiske avisen The Times (28. februar) har Russland sendt leiesoldater fra Wagnergruppen inn i Ukraina for ta livet av president Volodymyr Zelenskyj. Angrep fra leiesoldatene ble slått tilbake.[255][256] The Times meldte 3. mars at Zelenskyj hadde blitt utsatt for minst tre angrep fra Wagnergruppen og fra tsjetsjenske spesialstyrker.[257] Ifølge ukrainske ble Zelenskyj utsatt for over ti angrep de to første ukene av krigen.[258][259]

Vurderinger og analyser

Sjef for Etterretningstjenesten i Norge, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, uttalte 17. mars at Putin og den russiske ledelsen gjorde flere betydelig feilvurderinger blant annet når det gjelder Ukrainas evne og vilje til å yte motstand. Stensønes uttalte at den russiske planen opprinnelig var å bruke lette styrker som raskt ville innta Kyiv og ta kontroll. Angrip flere steder samtidig skulle ifølge den russiske planen føre til at det ukrainske forsvaret ville gå i oppløsning.[260] Den pensjonerte norske generalløytnant Arne Bård Dalhaug uttalte 18. mars at de russiske bakkestyrkene tilsynelatende ikke hadde kapasitet til å omringe Kyiv.[261] Dalhaug uttalte 2. april at den russiske krigføringen har vært preget av dårlig planlegging og mangel på disiplin.[262]

Ukrainas standhaftighet mot den russiske invasjonen, ved både ukrainske sivile og militæres vilje til å forsvare landet, synes å ha vært en avgjørende faktor for at den innledende fasen av angrepet ikke nådde sine mål. En kommentar fra en ansatt hos den britiske tankesmien Royal United Services Institute (RUSI) peker på den ukrainske sidens moral som vesentlig, og tilsvarende manglende moral og motivering hos de russiske angripernes styrker.[263] Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt peker også på høy moral hos de ukrainske styrkene, og tilsvarende lav moral hos de angripende russiske soldatene.[264] New York Times, BBC og The Guardian vektlegger lav moral hos de russiske styrkene, og tilsvarende høy moral hos de ukrainske forsvarerne som vesentlig for utviklingen av krigen.[265][266][267] Den britiske forsvarssjefen, admiral Tony Radakin, uttalte 31. mars 2022 i et intervju med den britiske avisen Financial Times at de russiske styrkenes moral var synkende, grunnet misnøye blant både soldater og offiserer.[268] Britisk etterretning hevder at russiske soldater har sabotert krigføringen ved å gjøre sabotasje på eget utstyr og ved å ikke følge ordre.[269]

Krigens innretning og mål var et regimeskifte i Ukraina. Med henvisning til Clausewitz's forståelse av at det finnes to typer krig, den ene typen har avgrensede mål, den andre typen har som mål å velte fienden fullstendig - uttaler den franske krigsteoretikeren Edouard Jolly til Morgenbladet en måned ut i krigen - «Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.»[270]

 Det er ingen som har gjort mer for å etablere den ukrainske nasjonen enn Putin [...] Tidligere kunne ikke innbyggerne i det østlige Ukraina forstå oss i det vestlige Ukraina og hvorfor hatet vi Russland for alle overgrepene under andre verdenskrig. Nå forstår de.[c] 

Yaroslav Azhnyuk, ukrainsk gründer, til nettstedet Politico[271]

Ifølge en artikkel fra nettstedet Politico synes den russiske invasjonen av Ukraina å ha ledet til en vesentlig sterkere følelse av nasjonal samhørighet i landet. Før invasjonen den 24. februar beskriver artikkelen eksempler på forskjell i holdning mellom de østlige og sørlige delene av landet (med flere russisktalende) og de vestlige (med et flertall ukrainsktalende). Invasjonen endret holdningene raskt, eksempelvis ble det etter invasjonen mer vanlig for tospråklige i sør og øst å bruke ukrainsk som dagligspråk, som en form for protest mot invasjonen.[272]

Den russiske offiseren og forhenværende agent i FSB (Russland), Igor Vsevolodovitsj Girkin (kjent som Igor Strelkov), ble av Politico gjengitt som kritisk til den russiske krigføringen i Ukraina. I artikkelen i Politico ble det vist til at Girkin mente den russiske invasjonen begynte å feile allerede den femte dagen, at de russiske styrkene hadde lidd nederlag ved Kyiv, og at det var fare for at de også ville lide nederlag i kampene ved Donbass. Girkin hevdet at invasjonen feilet fordi den var basert på at innbyggerne i Ukraina ikke ville kjempe, og at den nå (pr. 21. april 2022) har stanset opp på alle frontavsnitt.[273] Girkin hadde en sentral rolle ved Russlands anneksjon av Krim i 2014, i den påfølgende krigen i Donbas, og er av nederlandske myndigheter ettersøkt som krigsforbryter etter hans antatte rolle i nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 i 2014 over Ukraina.[274]

Ifølge den ukrainske overkommandoen var anti-tank missiler (blant annet Javelin) viktig for å forsinke den russiske fremrykkingen, men tungt artilleri var avgjørende for å motstå de russiske styrkene.[275]

The Economist beskriver (30. april) invasjonen av Ukraina som en katastrofe for de russiske militære med store tap av soldater, tap av tusenvis av kjøretøy (hvorav minst 1600 pansrede ifølge britiske myndigheter) og tap av flaggskipet Moskva. Det som skulle være det avgjørende angrepet på Kyiv var kaotisk og mislykket.[276]

Etterretningssjef Stensønes uttalte 8. mai at russiske styrkene på den tiden hadde kjørt seg fast: De tok noen nye områder og tapte andre, og hadde relativt liten fremgang.[277]

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen beskriver det russiske angrepet som et kuppforsøk ved at invasjonsstyrken forsøkte å ta Kyiv som raskt som mulig. Ifølge Ydstebø spilte angrep med panserbrytende raketter, molotovcocktails, droner og artilleri en vesentlig rolle for å forsinke eller stanse den russiske fremrykkingen. Forsyningskonvoien nord for Kyiv stanset blant annet på grunn av lite fremgang ved fronten og konvoien ble da utsatt for angrep. Ved Tsjernihiv stanset 1. stridsvognsbrigade (med 120 stridsvogner og 4000 soldater) den russiske fremrykkingen i fem uker. Ifølge Ydstebø ble de russiske soldatene overrasket over den sterke motstanden. I slutten av mars var de russiske styrkene i nord utmattet og Putin måtte endre tilnærming. I månedsskiftet mars/april ble de russiske styrkene trukket tilbake fra grenseområdene nord for Kyiv, ved Tsjernihiv og ved Sumy. I første del av mai tapte de russiske styrkene terreng ved Kharkiv mens områder i Donbas ble erobret.[278]

Tormod Heier ved Forsvarets høgskole uttalte i juli 2022 at Russland er i ferd med å tape krigen. Heier mener at Russland måtte hatt minst 500.000 soldater mer enn de 190.000 som ble satt inn i invasjonen for å vinne. Russland har ifølge Heier også tapt politisk på krigen og han tror at situasjonen i Ukraina gir økt fare for at Russland vil bruke atomvåpen. Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier mener vesten bør være forberedt på militær konflikt med Russland. Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansen institutt uttalte i juli 2022 at det på kort sikt er lite fare for konflikt mellom Russland og NATO. Østhagen fremholder at Russlands militærmakt, med unntak for atomvåpen, er ubetydelig sammenlignet med NATO og at Russland ikke har kapasitet til flere militær aksjoner.[279]

Professor Øyvind Østerud skisserte i juni 2022 flere scenarier for utgangen av krigen. Ukrainsk seier og russisk tilbaketrekking anslo han som den minst sannsynlige utviklingen. Full russisk seier er ifølge Østerud lite trolig og det er uklart om russisk seier isåfall vil begrense seg til full kontroll over og annektering av Donbas. Østerud tror at en langvarig krig med permanent krigstilstand er mulig og vil innebære et stadig mer ødelagt Ukraina og økende politisk splittelse blant vestlige land. Full krig mellom NATO og Russland er det verst tenkelige scenariet. Østerud anslår at en forhandlet løsning er mest sannsynlig og det eneste som kan føre til fred; en forhandlet løsning vil innebære politiske eller territorielle innrømmelser noe som vil være politisk svært vanskelig for Zelenskyj. Tom Røseth ved Forsvarets høgskole tror det blir en langvarig utmattelseskrig der begge ønsker å vinne militært, mens Ukraina vil ha problemer med å gjenvinne territorium og frontlinjene trolig vil bli stillestående.[280]

Richard Dannatt, Storbritannias tidligere hærsjef, uttalte i august 2022 at krigen har utviklet seg helt anderledes enn Putin og at krigen har blitt et mareritt for Putin. Dannatt tror at Putin håpet på en rask seier ved å invadere fra belrusisks territorium og ta kontroll over Ukraina ved å avsette regjeringen.[281][282]

Bistand til Ukraina

USA har bevilget rundt 50 milliarder dollar til militær og humanitær bistand til Ukraina (opplysninger per 27. juni 2022).[283]

Militært utstyr

 
Polsk MiG-29 med F-16 fra US Airforce
 
FH-70 155 mm haubitser i bruk i Ukraina, levert fra Estland eller Italia

Den 25. februar 2022 organiserte Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace en digital donorkonferanse for militær støtte til Ukraina. NATO var også representert på konferansen, der Storbritannia, USA og 25 andre land ble enige om å forsyne Ukraina med ammunisjon, pansergjennomtrengende våpen og luftvernskyts, samt medisinsk utstyr.

Den 27. februar 2022 opplyste det norske utenriksdepartementet at land som hadde kjøpt ammunisjon produsert i Norge, hadde lov til å videreeksportere dette til Ukraina.[284] Samme dag sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen at det var riktig å donere militært utstyr til Ukraina, og at Norge i første omgang ville bidra med hjelmer og beskyttelsesvester, fordi Ukraina konkret hadde bedt om dét. Han sa videre at den norske regjeringen vurderte eventuelle andre behov fortløpende.[285]

Den 20. april 2022 kunngjorde Forsvarsdepartementet at Norge har sendt over 100 luftvernmissiler av typen Mistral, samt utskytnigsenheter, til Ukraina.[286]

Den 27. februar 2022 kunngjorde EUs utenrikssjef Josep Borrell at EU skal levere våpen til en verdi av 450 millioner euro.

Den 28. februar 2022 kunngjorde EUs seniorrådgiver Alexandre Krauss at EU hadde besluttet å sende jagerfly av typen MiG-29 til Ukraina.[287] Bulgaria og Slovakia uttalte 1. mars at de ikke kom til å donere jagerfly til Ukraina.[288]

Den 28. februar 2022 bekreftet den norske regjeringen at Norge ville donere inntil 2000 panservernvåpen av typen M72 produsert av Nammo på Raufoss.[289] Den 30. mars 2022 ble det kjent at Norge har donert ytterligere 2000 M72.[290]

Den amerikanske generalen Mark A. Milley, Chairman of the Joint Chiefs of Staff, opplyste 7. april 2022 til det amerikanske senatet at vestlige land har levert 60 000 våpen mot stridsvogner og 25 000 luftvernsystemer til Ukraina.[291]

 Amerikanerne, britene og alle Ukrainas allierte må forstå én sak. Du kan ikke være halvveis gravid... Det er enten helt inn eller helt ute. Dette 'vi kan ikke gi dere dette, men vi kan kanskje gi dere dette' er meningsløst.[292]

 

Dmytro Firtash, ukrainsk oligark, i intervju med Financial Times

USA har pr 10. mai gitt militær støtte verdt 29 milliarder kroner og våpen verdt 1,6 milliarder kroner blant annet Mi-17 helikoptre, haubitser artillerisystemer, 7000 Javelin-missiler og droner. Polen donerte i april 200 stridsvogner.[293]

Militær opplæring og rådgivere

Ifølge avisen Dagens Næringsliv deltar soldater både fra Storbritannia og USA i krigen. De britiske soldatene kommer fra elitestyrken Special Air Service (SAS), mens de amerikanske soldatene skal tilhøre Deltastyrken. Deres oppgaver skal være opplæring og etterretning.[294]

Etterretning

Det amerikanske mediekonsernet NBC News meldte 26. april at amerikansk etterretning har assistert ukrainske styrker med informasjon, blant annet koordinater (posisjon) for russiske styrker. Det har dels tillatt ukrainske styrker å flytte sine enheter så de ikke ble angrepet, dels latt ukrainske enheter beskyte russiske, blant annet ble et transportfly med flere hundre russiske soldater skutt ned i begynnelsen av invasjonen.[295] Ifølge New York Times har ukrainske styrker brukt amerikansk etterretning til å målrette angrep på russiske generaler. Angrep på skipet «Moskva» skal ha skjedd dels på grunnlag av amerikansk etterretning.[296]

Konsekvenser for sivilbefolkningen

Mariupol var per 20. mars særlig berørt av krigshandlinger etter at byen ble omringet og bombet av russiske styrker. Satelittbilder fra Maxar viser at mange boligblokker og butikker i sentrum har fått stor skader.[297] Ifølge NRK/BBC har 90 % av byen skader etter bombing og kamper.[298]

Togene internt i Ukraina, blant annet mellom Kyiv og Odesa, fortsatte for en stor del å gå mens krigshandlingene pågikk i februar-mars 2022. En stor del av flyktningene har reist med tog og natten går togene helt mørklagt. Etter invasjonen ble det iverksatt en hemmelig plan for drift av jernbane og tog i tilfelle nasjonal krise. Blant annet ble pensjonerte arbeidere satt i arbeid igjen og den sentrale ledelsen er om bord i tilfeldige tog og nesten i konstant for å unngå i bli truffet. Stasjonsmestre har fått vide fullmakter og arbeider sammen med militærpoliti for å holde stasjonene gående.[299]

Humanitær bistand til Ukraina

Den norske regjering økte den 24. februar den humanitære bistanden til Ukraina med 200 millioner kroner. [300] Den 27. februar satte regjeringen av ytterligere inntil to milliarder kroner til humanitær bistand til Ukraina.[301]

7. april opplyste Tine at de ville sende 40 000 liter melk til Ukraina på forespørsel fra Ukrainas ambassade i Oslo.[302]

Flyktninger

I løpet av de fire første dagene etter den russiske invasjonen flyktet rundt 500 000 mennesker fra Ukraina, omtrent halvparten til Polen, ifølge FN. Polen slapp inn alle som kom til grensen. Ungarske myndigheter uttalte at alle fra Ukraina ville slippe inn. Rumenske myndigheter satte i løpet av krigens første dager i all hast opp flyktningmottak med provisorisk innkvartering ved grensen. Ukrainske myndigheter tillot ikke menn mellom 18 og 60 år å forlate landet, ettersom de ble ansett som stridsdyktige og var vernepliktige. FN venter at flere millioner vil forsøkte å flykte fra Ukraina.[303][304][305] EU anslo i begynnelsen av mars 2022 at mellom 5 millioner og 7 millioner mennesker kunne komme til å forlate Ukraina i forbindelse med krigen.[306]

 
Frivillige hjelper flyktninger på jernbanestasjonen i Przemyśl, Polen, 28. februar
 
Innkvartering av flyktninger i en idrettshall i Chișinău, Moldova, 4. mars

Til Slovakia kom 10 000 flyktninger den første dagen av invasjonen.[307] Slovakia kunngjorde 26. februar at landet ville ta i mot alle inkludert personer uten reisedokumenter.[308] I løpet av de fem første dagene hadde 70 000 flyktninger tatt seg inn i Moldova.[309]

Innen 3. mars hadde ifølge UNHCR rundt 1 million flyktet til nabolandene, omtrent halvparten av disse til Polen. Moldova hadde tatt i mot nær 100 000 flyktninger, rundt 140 000 hadde krysset grensen til Ungarn og knapt 50 000 hadde flyktet til Russland. Samtidig var flere hundre tusen på vei eller ventet på å komme seg over grensene. På noen grenseoverganger var det opp til 60 timer ventetid for å komme over. Noen flyktninger hadde gått til fots i flere dager for å komme til grensen.[310][311][312][313] Fra invasjonen begynte til og med 5. mars hadde 750 000 reist til Polen.[17][314] Reuters meldte 6. mars at så langt hadde 1,5 millioner flyktet. FNs høykommissær for flyktninger beskrev dette som den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig.[315] Dette er det største registrerte antallet flyktninger fra et land på så kort tid.[316] Per mandag 7. mars 2022 var det registrert ca. 1,735 millioner flyktninger, og ifølge Unicef var halvparten av dem barn.[317] Av disse hadde 1 028 000 reist til Polen, 128 000 til Slovakia, 180 000 til Ungarn, 79 000 til Romania og 82 000 til Moldova. Ca. 183 000 var reist til andre stater i vest. Russland hadde mottatt 56 000 flyktninger og Belarus ca. 500.[318] FNs høykommissær uttalte at trolig rundt 4 millioner flykte fra landet før sommeren 2022, og i verste fall 10 millioner.[317] Per 8. mars hadde 2 millioner forlatt Ukraina etter at invasjonen begynte; 1,2 millioner hadde flyktet til Polen og omkring 200 000 hadde reist videre fra Ukrainas nærmeste naboland til andre deler av Europa.[319] Per 9. mars hadde 2,3 millioner flyktet til nabolandene, hvorav 1,4 millioner flyktninger hadde søkt tilflukt i Polen. De fleste flyktningene er kvinner og barn. Borgermesteren i Kyiv, Vitalij Klitsjko, sa 10. mars at halvparten av innbyggerne hadde forlatt Kyiv.[306] Per 14. mars hadde 2,8 millioner flyktet til nabolandene.[320] Per 15. mars hadde over 3 millioner krysset grensen til nabolandene. I tillegg var omtrent 2 millioner interne flyktninger.[321] Per 18. mars hadde Moldova tatt i mot over 350 000 flyktninger.[322]

Afrikanske og asiatiske studenter som forsøkte å komme seg ut av Ukraina opplevde forskjellsbehandling og problemer med å krysse grensene i vest.[323]

Den 9. mars 2022 ble det åpnet en flyktningekorridor fra Sumy til Poltava. Fra Poltava skulle flyktningene reise videre til Lviv og naboland i EU. Andre flyktningekorridorer gikk fra Izium til Lozova og fra til Enerhodar til Zaporizjzja.[324][325]

Det ble ventet 60.000 flyktninger til Norge i løpet av 2022.[326]

De fleste flyktet til Polen som tok i mot flere flyktninger enn alle andre land til sammen. Rundt 600.000 ukrainere bor hjemme hos polske familier, de øvrige bor hos slektninger og venner, i hoteller og sovesaler. Polske myndigheter har omgjort kontorer og andre næringsbygg til flyktningemottak. I Polen arbeidet det før krigen rundt 110.000 ukrainske lastebilsjåfører, rundt 40.000 av disse reiste til Ukraina for å delta i krigen. Fra rundt 9. mai var det flere ukrainere som returnerte enn som forlot landet. Dette skjedde etter at russiske styrker trakk seg tilbake fra området ved Kyiv og Kharkiv, og situasjonen ble oppfattet som tryggere.[327]

Opinion om krigen internt i Ukraina

Meningsmålinger våren 2022 viste at 73,4 % av de spurte mente landet skulle fortsette å kjempe inntil det vant over Russland. 18,3 % oppga at det var avhengig av kompromisser ved fredsforhandlinger, mens 6,1 % svarte at det var avhengig av hvor store tap Ukraina fikk.[328]

Tapstall

Russiske soldater

 
Andrei Paliy (Андрей Николаевич Палий, født 1971 i Kyiv) var kommandør i den russiske marinen og ble drept 20. mars i kampene om Mariupol. Han var nestkommanderende i Svartehavsflåten.[329][330]

New York Times anslår at 7000 russiske soldater er drept i løpet av knapt tre ukers strid.[331] Til sammenligning falt det 5500 russiske soldater under hele den andre krigen i Tsjetjsenia (1999–2009).[332] Mange sårede og døde russiske soldater ble fraktet til sykehus og likhus i Belarus. Til 13. mars ble det anslått at 2500 døde russiske soldater ble sendt hjem fra Homjel voblasts.[333] Det anslås i tillegg at det er to-tre sårede per drepte.[334][335] Ifølge britiske myndigheter var det per 26. april 15 000 drepte russiske soldater. Ukrainske myndigheter mener tapstallene er høyere.[336] Til sammenligning mistet Sovjetunionen 15 000 soldater i krigen i Afghanistan i løpet av 10 år og 35 000 sovjetiske soldater ble såret i Afghanistan.[337]

Fire russiske generaler (blant andre Oleg Mitjajev og Andrej Sukhovetskyj) av totalt omkring 20 ble drept de tre første ukene; det regnes som uvanlig at generaler blir drept i strid.[332][338] Generalmajor Andrej Sukhovetskyj skal være den mest fremstående offiseren drept i krigen.[339] Generalmajor Vladimir Frolov, nestkommanderende for Russlands åttende armé, falt trolig i kamp og ble bisatt 16. april.[340] Generalmajor Andrej Simonov skal ha blitt drept ved Izium rundt 1. mai.[341]

Russisk myndigheter opplyste at inntil 21. mars hadde 500 russiske soldater blitt drept. Den regimelojale avisen Komsomolskaja Pravda meldte 21. mars at 9861 soldater var døde og over 16 000 skadet, meldingen ble etter kort tid trukket tilbake og beskrevet som resultat av hacking.[342]

Oscar Jonsson ved den svenske forsvarshøyskolen anslo 20. mars at 10 % av de russiske styrkene var satt ut av spill på grunn av drepte eller sårede soldater.[343]

NATO anslo 31. mars at 10 til 20 % av russiske soldater i Ukraina er såret eller drept.[344]

Oleksiy Arestovych, rådgiver for Ukrainas regjering, har hevdet at Ukraina prøvde å returnere 3000 lik til Russland tidlig under invasjonen, men ble avvist fordi russerne nektet å tro at det var så mange omkomne russiske soldater. Ukraina hevdet per 8. april å ha 7000 russiske lik i likhus eller kjølebiler.[345]

I Russland er russiske tapstall i krig definert som statshemmeligheter ifølge en lov fra 2015, og det er ulovlig å rapportere om slike tall. [346] Russiske myndigheter nevnt at opp mot 1000 soldater har omkommet.[347]

Ukrainske soldater

Ukrainske myndigheter meldte 22. august 2022 at 9000 soldater var drept siden 24. februar.[348]

Sivile tap

På invasjonens første dag rapporterte ukrainske myndigheter at 57 personer var drept som følge av krigshandlingene og 169 skadet.[349] Per 17. mars har FN registrert 780 sivile drepte; dette tallet gjelder dokumenterte dødsfall. I Mariupol hevder lokale myndigheter at 2000 sivile har omkommet.[350][334] Noen dager senere meldte myndighetene i Mariupol om 4000 døde og antydet at det reelle tallet er mye høyere.[335]

Journalister

 
Oksana Baulina (født 1979) omkom etter russisk granatangrep mot Kyiv 23. mars. Baulina var russisk og arbeidet for Aleksej Navalnyjs Antikorrupsjonfondet som russiske myndigheter definerte som ekstremister. Etter dette fortsatte hun arbeidet fra Polen.[351]

Det ble 16. mars meldt at journalistene Pierre Zakrzewski, Oleksandra Kuvshynova (arbeidet for Fox News) og amerikanske Brent Renaud hadde omkommet. Renaud arbeidet for Times.[352][353] Den ukrainske journalisten Maksim Levin omkom under kamper nord for Kyiv 2. april.[354]

Materiell

Det britiske tidsskrifet The Economist skrev at russiske styrker har tapt fire ganger så mye utstyr som ukrainske styrker. Anslåtte tall (inkludert materiell tatt av motparten) til 14. mars:[355]

  • Lastebiler og lette kjørtøy: Russland 400; Ukraina 80
  • Stridsvogner: Russland 200; Ukraina 50
  • Pansrede stridskjøretøy: Russland 120; Ukraina 45
  • Helikopter og fly: Russland 25; Ukraina 10

Britiske myndigheter anslo at russiske styrker per 26. april hadde mistet 2000 pansrede kjøretøy samt 60 helikoptre og jagerfly.[336]

Mulige krigsforbrytelser og eventuell straffeforfølgelse

Av Russland eller russiske styrker

 
Russisk stridsvogn krysser Donets på en provisorisk bro.

Invasjonen anses av folkerettsjurister som et brudd på FN-pakten og en angrepskrig eller aggresjonsforbrytelse (crime of aggression) etter internasjonal strafferett.[356][357][358] Invasjonen var også et brudd på Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol – som er domstolens juridiske fundament –, som forbyr «invasjon eller angrep gjennom væpnede styrker på en annen stats territorium, militær okkupasjon, også midlertidig, som skyldes slike angrep, eller ensidig anneksjon gjennom maktbruk av en annen stats territorium, eller en del av dette».[359][360]

  • 28. februar fordømte Amnesty og HRW Russlands bruk av klasebomber og termobariske bomber i Ukraina. Bruken av klasebomber er forbudt gjennom Klaseammunisjonskonvensjonen (2008).[366] 1. mars sa president Zelenskyj at Russland hadde angrepet sivile områder i Kharkiv samme dag, og beskrev det som krigsforbrytelser.[367]
  • 3. mars skrev The Times at Russland flere ganger hadde forsøkt å drepe president Zelenskyj.[368]

En rekke stater, folkerettsjurister og kommentatorer har tatt til orde for å straffeforfølge Putin, hans regjering og russiske soldater for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og angrepskrig, enten ved Den internasjonale straffedomstolen eller gjennom etablering av et eget krigsforbrytertribunal etter mønster av blant annet Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.[369][370][371][372][373][374][375][376] I en tale i Underhuset sa den britiske statsministeren Boris Johnson at Putin kunne bli straffeforfulgt som krigsforbryter, og sammenlignet ham med Slobodan Milošević; Johnson sa også at Storbritannia støtter etableringen av et særskilt krigsforbrytertribunal for å dømme de som er ansvarlige for krigsforbrytelser i Ukraina.[377] Også Keir Starmer støtter et eget straffetribunal for å dømme Putin og hans «kriminelle medsammensvorne».[378] 18 amerikanske senatorer fra begge partier introduserte en resolusjon som krever at Putin straffeforfølges som krigsforbryter.[379] USAs president Joe Biden har uttalt at Putin er en krigsforbryter.[380]

Ifølge Human Rights Watch har russiske styrker begått krigsforbrytelser mot sivile, herunder voldtekter og vilkårlige henrettelser.[381]

  • President Volodymyr Zelenskyj kunngjorde i begynnelsen av april 2022 etableringen av et eget myndighetsorgan i Ukraina som skal etterforske russiske krigsforbrytelser.[389]
  • Folkerettsjurist Hanne Sophie Greve uttalte i mars 2022 at hun anså det som svært sannsynlig at noen fra russisk side blir dømt for krigsforbrytelser, og at tiltaler mot både Vladimir Putin og de russiske oligarkene etter hennes skjønn ville være aktuelt.[390] Professor i internasjonal strafferett Terje Einarsen mente at det er sannsynlig at Putin kan bli tiltalt av ICC.[391]
  • I mai 2022 ble en 21 år gammel russisk sersjant stilt for retten i Kyiv tiltalt for å ha drept sivilist i Sumy-regionen. Dette var den første straffesaken mot russiske soldater i Ukraina. Aktoratet nedla påstand om livsvarig fengsel.[392] Lederen for Ukrainas påtalemyndighet uttalte 14. mai 2022 at de forberedte straffesaker mot 41 personer mistenkt for krigsforbrytelser.[393]

Av Ukraina eller ukrainske styrker

Etter Ukraina ble angrepet er det flere eksempler på at russiske fanger har blitt fremstilt i sosiale media av den ukrainske siden, som et ledd i informasjonskrigen mellom de to landene. Ifølge regler for krigføring, som Ukraina har undertegnet, er dette ikke lov, krigsfanger skal respekteres og ikke brukes i en slik sammenheng.[394][395]

 Jeg vil si at alle rapporter om mulige brudd på internasjonal lov bør følges opp eller undersøkt, og selvfølgelig, ethvert brudd på internasjonal lov og hvilken som helst krigsforbrytelse er alltid uakseptabel. 

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, kommentar til video om mulige drap på russiske krigsfanger av ukrainske soldater[396]

Det har fremkommet[når?] en video som synes å vise at ukrainske soldater skyter russiske soldater som er tatt til fange. BBC har bekreftet at videoen er tatt opp vest for Kyiv og at satellittfoto viser lik på bakken. Dersom videoen viser skyting av fanger er det en krigsforbrytelse, i henhold til ukrainsk lov, og folkeretten. Ukrainas utenriksminister uttalte 7. april at han var kjent med videoen og at den ville bli etterforsket.[397][398]

Den internasjonale domstolen

Den 26. februar 2022 anla Ukraina sak mot Russland ved Den internasjonale domstolen (ICJ) som er FNs høyeste domstol. Ukraina mente Russland hadde brutt Folkemordkonvensjonen fra 1948 og krevde umiddelbar stans i krigshandlingene.[399][400] Russland boikottet høringen 7. mars 2022. ICJ ba i sin kjennelse 16. mars 2022 Russland om umiddelbart å stoppe krigshandlingene.[400][401]

Den internasjonale straffedomstolen

Den 27. februar 2022 ba Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å innlede etterforskning av russiske krigsforbrytelser.[365] Den 28. februar uttalte sjefaktor ved ICC Karim Ahmad Khan at det var «rimelig grunn» til å undersøke påstander om at Russland har begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.[367][402] 39 land, herunder Norge, ba ICC starte etterforskning.

ICC varslet 28. februar 2022 at den ville starte etterforskning av situasjonen i Ukraina.[403][404] Den 3. mars åpnet ICC formell etterforskning.[405]

Den internasjonale straffedomstolen innleder etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten utført av russiske individer iflg Aftenposten.[390]

Ifølge Philippe Sands kan ikke Putin stilles for ICC fordi Russland ikke har sluttet seg til domstolen.[406] ICCs jurisdiksjon dekker ikke angrepskrig.[407] Sands har tatt til orde for et eget internasjonalt tribunal, omtrent som Nürnbergprosessen, til å etterforske Putins og hans medarbeideres krigføring i Ukraina.[408][409]

Ukraina ga i 2015 Den internasjonale straffedomstolen rett til å etterforske brudd på folkeretten på ukrainsk territorium. Russland og Ukraina er ikke selv medlemmer av domstolen, og domstolen har dermed ikke påtalemakt når det gjelder det å innlede selve angrepskrigen. Bare FNs sikkerhetsråd kan sende Russlands ledelse til domstolen noe som i praksis ikke vil skje uten et regimeskifte i Moskva. Domstolen kan straffe krigsforbrytelser begått av de militære styrkene.[410]

Litauen vedtok 10. mai 2022 å betrakte Russlands invasjon og handlinger i Ukraina som folkemord, og vedtok samtidig å klassifisere Russland som en terroriststat.[411][412]

Reaksjoner

 
Ursula von der Leyen og Josep Borrell fra EU i Kyiv med Zelenskyi.
 
Demonstrasjon i sentrum av Berlin, 27. februar 2022.

Invasjonen ble møtt av fordømmelse og kritikk fra en rekke land, og flere land har innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland.[413][414]

Tyrkia annonserte 1. mars 2022 at Dardanellene og Bosporus-stredet kan bli stengt for militære fartøy. Tyrkias rett til å stenge adgangen til Svartehavet følger av Montreuxkonvensjonen av 1936.[415][416]

Den amerikanske filmskaperen Sean Penn var i Ukraina for å lage en dokumentar om forholdene da Russland invaderte. Penn mente at USA burde støtte Ukraina mot den russiske invasjonen Penn uttalte at Putin hadde gjort en grusom feil ved å invadere (a most horrible mistake for all of humankind).[417] Den amerikanske politikeren Nancy Pelosi besøkte Kyiv og møtte Zelenskyi 30. april.[418]

Andrej Kozyrev, tidligere utenriksminister, mener at Putin gjorde tre alvorlig feil: Putin undervurderte Ukrainas styrke, han overvurderte Russlands militære styrke (blant annet basert på sminkede rapporter fra forsvaret) og han undervurderte reaksjonene som ville komme fra vesten (blant annet basert på forestilling om president Biden og EU som svake). Professor Jardar Østbø er enig i Kozyrevs analyse og mener Putin undervurderte patriotismen i Ukraina.[419]

Russisk-ortodokse prester i Nederland brøt med patriarken i Moskva, Kirill, fordi de opplever press til å støtte krigen. Prestene har bedt om å bli knyttet til patriarken i Konstantinopel i stedet. Kirill har beskrevet motstandere av Russlands invasjon som «onde krefter» og motstandere av russisk enhet.[420]

Den brasilianske politikeren Luiz Inacio Lula da Silva uttalte i mai 2022 at Zelenskyj er medskyldig i krigen. Lula mener at Ukraina skulle ha vært imøtekommende overfor Russlands krav om at landet ikke skulle inn i NATO. Lula mener at NATO og USA burde ha sagt klart fra at Ukraina ikke ville bli medlem, og problemet ville ha vært løst uten krig.[421][422]

Europeiske land

Statsministrene fra Polen (Mateusz Morawiecki sammen med partileder Jarosław Kaczyński), Slovenia (Janez Jansa) og Tsjekkia (Petr Fiala) reiste 15. mars med tog fra Warszawa til Kyiv og hadde der møte med Volodymyr Zelenskyj. Det pågikk kamper i den vestlige utkanten av Kyiv mens møtet ble holdt om kvelden 15. mars. De reiste med tog fordi russiske myndigheter kunne oppfatte et polsk fly over Ukraina som fiendtlig.[423][424] Ursula von der Leyen og Josep Borrell fra EU var i Kyiv 8. april. Boris Johnson, Storbritannias statsminister, reiste 9. april 2022 til Kyiv for å ha møte med president Zelenskyj. Østerrikes statsminister Karl Nehammer var 9. april i Kyiv for å møte Zelenskyj og borgermester Vitalij Klitsjko.[425][426] Bulgarias statsminister Kiril Petkov besøkte krigsskadde områder ved Kyiv 28. april og uttalte at europeiske land ikke kan være likegyldige til det som skjer.[427]

Østerrikes kansler, Karl Nehammer, var som den første vestlige leder etter invasjonen i Moskva 11. april. Etter samtalene med Putin der uttalte Nehammer at Putin opplever sanksjonene som harde, at Putin ønsker krigen snart er over og at Putin mener krigen er nødvendig av hensyn til Russlands sikkerhet.[428]

I Tyskland førte invasjonen til at landets forsvarspolitikk (som i stor grad har vært uendret siden landet gikk inn i NATO) på kort tid ble lagt om. Det har siden andre verdenskrig vært en utbredt pasifistisk holdning i Tyskland. Den tyske regjeringen under sosialdemokratisk ledelse bestemte seg for å ruste opp og sende tunge våpen til det ukrainske forsvaret. Regjeringspartneren Bündnis 90/Die Grünen («De grønne») presset mest på for ommleggingen. De grønne begynte opprinnelig som et blant annet pasifistisk parti som ville nedlegge det tyske militæret.[429][430][431]

Ledelsen i Frankrike og Tyskland har lite tro på russisk militær nederlag og har lagt mest vekt på diplomatiske løsninger. De baltiske landene har satset på russisk tap og har ønsket stadig mer våpenstøtte til Ukraina; en linje tidsskriftet The Economist har vært eksponent for.[432]

NATO

24. februar ba de de baltiske landene Polen, Estland, Latvia og Litauen om konsultasjoner i NATO i tråd med Atlanterhavspaktens artikkel 4.[433] 25. februar erklærte NATO at de aktiverte reaksjonsstyrken NATO Response Force og ville sende flere styrker til Øst-Europa.[434][435]

Etter et besøk i Kyiv uttalte USAs forsvarsminister Lloyd Austin at USA ønsket å se Russland svekket. En artikkel i CNN knyttet uttalelsen til en endring i president Bidens linje overfor den russiske invasjonen av Ukraina. Mens USA etter invasjonen forsøkte å bistå Ukraina så landet hadde et godt utgangspunkt for forhandlinger, har USAs standpunkt blitt endret til å støtte en full seier for Ukraina.[436][437]

På bakgrunn av NATO-landenes våpenleveranser hevdet utenriksminister Sergej Lavrov (26. april) at NATO i praksis er i krig med Russland.[438] NATO og USA sier at landene ikke er i krig med Russland. President Biden utelukker direkte militær konfrontasjon med Russland. Tormod Heier uttalte at Lavrov har et poeng ved at det har blitt en stedfortrederkrig. Karsten Friis ved NUPI uttalte at man ikke er krig før man skyter direkte på hverandre. Ukraina mottar i tillegg etterretning fra Storbritannia og USA, noe som gir dem god oversikt over russiske styrkers bevegelser. I april utvidet de vestlige landene leveransene til å omfatte mer offensive våpen som stridsvogner.[439] President Emmanuel Macron var i mars bekymret for at leveranse av tunge, offensive ville føre til at Russland definerte NATO som medvirkende (co-belligerent) i krigen og dermed gjøre NATO-land til legitime angrepsmål.[440] Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit uttalte i mars at det ikke er i strid med FN-pakten å levere våpen til den ene parten og at det ikke gjør NATO-landene til part i krigen. Ifølge Hellestveit gjør våpenleveransene NATO-landene til medkrigere og Russland kan gjøre enkelte militære tiltak mot leveransene uten å bryte NATO-landenes suverenitet.[441] Jussprofessor Knut Einar Skodvin uttalte i mars at det er lang praksis for at land har levert våpen uten å bli ansett som part i konflikten for eksempel USAs våpenleveranser før USA gikk inn i andre verdenskrig på Storbritannias side.[442]

FN

 
En resolusjon fra FNs sikkerhetsråd om å kreve at Russland trekker seg ut av Ukraina ble nedlagt veto av Russland 25. februar.

██ Stemte for

██ Stemte mot

██ Avsto

██ Deltok ikke[d]

FNs generalsekretær António Guterres oppfordret Russland til å umiddelbart avslutte aggresjonen i Ukraina, mens de franske og amerikanske ambassadørene kunngjorde at de ville presentere en resolusjon for FNs sikkerhetsråd den 25. februar 2022. Storbritannia, USA, Canada, og EU stemplet angrepet som uprovosert og uberettiget og lovet harde sanksjoner mot russiske enkeltpersoner, bedrifter og eiendeler.[443] Den 25. februar la Russland ned veto mot et utkast til resolusjon fra Sikkerhetsrådet som «på det sterkeste beklager den russiske føderasjonens aggresjon». Elleve land stemte for, og tre avsto: Kina, India og De forente arabiske emirater.[444]

FNs ekstraordinære generalforsamling vedtok 2. mars 2022 en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina. 141 land stemte for og 35 avsto (inkludert Kina, India, Pakistan og Sør-Afrika). Fem land stemte i mot: Russland, Belarus, Nord-Korea, Eritrea og Syria.[445][446]

Guterres besøkte Ukraina 28. april blant Borodjanka og andre ødelagte områder utenfor Kyiv. Guterres uttalte at krig er absurd, ondskapsfult og uakseptabelt.[447][427] Sentrale deler av Kyiv ble truffet av russiske missiler mens Guterres var i byen.[190]

Sanksjoner

USA, EU og Storbritannia innførte en rekke strenge sanksjoner mot Russland og Belarus. Målet med sanksjonene var å ramme Russland i lang tid, og minimere konsekvenser for Europa. SWIFT ble omtalt som et særlig omfattende og viktig sanksjons-virkemiddel mot Russland. EU opplyste at det var 7 russiske banker.[448] EU-landene fortsatte å kjøpe olje og gass fra Russland til en verdi av rundt 1 milliarder dollar daglig.[449] Etter Butsja-massakren tidlig i april 2022 ble sanksjoner mot russisk olje og gass igjen diskutert, mens det tyske kanslerkontoret anså at den tyske økonomien ikke kunne tåle tap av russisk olje og gass, ble det fra flere samfunnsøkonomer hevdet at stopp i leveranser av russisk gass og olje ville koste (antatt nedgang i BNP på mellom 0,5 % og 3 %), men ville være overkommelig (bnp-nedgangen i 2020 grunnet pandemien var 4,5 %).[450]

De store økonomiene Brasil og Mexico har avstått fra å delta i sanskjonene.[446]

Canada

 
Justin Trudeau, Canadas statsminister, Mark Rutte, Nederlands statsminister og Boris Johnson, Storbritannias statsminister, på flybasen RAF Northolt for å diskutere situasjonen i Ukraina, 7. mars 2022.
  • Innførte toll på varer fra Russland og Belarus.[451]

USA

EU

  • Eiendelene til president Vladimir Putin og utenriksminister Sergej Lavrov ble fryst.
  • Sanksjoner mot 351 medlemmer av det russiske parlamentet.
  • Sanksjoner mot 27 enkeltpersoner og selskaper som støttet invasjonen av Ukraina.
  • Russland fikk begrenset tilgang på viktig teknologi, blant annet databrikker.
  • Forbud for EU-land mot eksport av reservedeler til russiske oljeraffinerier.
  • Forbud for salg av fly og utstyr til russiske selskap.
  • Visumrestriksjoner for russiske diplomater, forretningsfolk og andre personer.
  • EU stengte luftrommet for alle russiske fly.
  • De to statlige russiske mediene RT og Sputnik fikk ikke lenger kringkaste fra EUs medlemsland.
  • De belarusiske bankene Belagroprombank, Bank Dabrabyt og Belarus' utviklingsbank, samt flere andre banker ble utestengt fra det internasjonale banksystemet Swift.[466]
  • EU vedtok sanksjonspakke 5 den 8. april 2022. Import av kull forbys. EU har importert ¼ av den russiske kullproduksjonen til en årlig verdi av åtte milliarder euro. Videre forbys import av andre varer til en årlig verdi av 5,5 mrd euro. Det inkluderer sement, trelast og brennevin. Videre utvider EU de finansielle sanksjoner mot Russland, og EU forbyr russiske skip å legge til havn i EU.[467]
  • Europakommisjonen ved kommisjonspresident Ursula von der Leyen, foreslo 4. mai 2022 et importforbud i EU på russisk olje. Kommisjonen foreslo å fase ut import av råolje fra Russland i løpet av det kommende halve året og raffinert olje innen utgangen av 2022. Importforbudet ble fremlagt for godkjenning av EUs 27 medlemsland.[468][469]

Storbritannia

Norge

 
Demonstrasjon i Oslo 6. mars 2022, mot krigen i Ukraina.

Innenfor EØS-området er Norge det eneste landet som fremdeles tillater anløp av russiske fiskefartøy, i resten av EØS er det forbud mot anløp av russiske skip og fiskefartøy,[471] regjeringen, ved justisdepartementet, stadfestet 12. august at unntaket består.[472]

  • Norge stengte sitt luftrom for russiske fly.[473]
  • Norge sluttet seg til EUs sanksjoner [474]
  • Munchmuseet startet en boikott av russisk kunst.[475]
  • Norgesgruppen stoppet salg av russiske dagligvareprodukter, og Coop sluttet å ta inn russiske varer.[476]
  • Vinmonopolet stoppet salg av russiske produkter.[477]
  • Regjeringen startet en prosess for å trekke Oljefondet ut av Russland.[478]
  • Regjeringen frøs forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland.[479]

Norges Idrettsforbund oppfordret i en uttalelse 26. februar til utestengelse av russiske og belarusiske utøvere, idrettsledere og tillitsvalgte fra internasjonal idrett. I en presisering 4. mars ble det sagt at vedtaket ikke skulle ha utilsiktede konsekvenser blant annet for barn og unges deltakelse i idrett. I et nytt møte i idrettsstyret 10. mars ble det blant annet presisert som en anbefaling at russiske og belarusiske barn og unge ikke skulle kunne representere sitt hjemland i slike konkurranser verken individuelt eller som landslag.[480]

Internasjonalt

 
President Zelenskyi taler til Australias parlament 31. mars.

Forholdene internt i Russland

Russiske myndigheter innførte mulighet for fengselsstraff for spredning av «falsk informasjon» om hendelsene i Ukraina. Det er ikke tillatt å bruke orde «krig» og «invasjon» og russiske media omtaler det i stedet som en «militær spesialoperasjon». Det ukrainske forsvaret omtales som «nasjonalister» eller «nasjonalistiske bataljoner», og Ukraina omtales som «territorium» (ikke som egen stat). Enkelt russere tror på Putins fremstilling om at russiske styrker skal redde Ukraina fra nazister.[496][497][498] BBC, Voice of America og Deutsche Welle ble blokkert i Russland 4. mars.[499][500][501]

  • Russland blokkerte Facebook og Twitter, basert på påstander om at disse krenker rettigheter og friheter til russiske borgere.[502]
  • Russland stengte russiske massemedia som fortalte noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer. [502]
  • Russland innførte en lov om inntil 15 års fengsel for de som forteller noe annet enn den offisielle russiske versjonen av hva som skjer. [502]
  • Russland blokkerte Instagram, basert på at Meta (moderselskapet til Facebook og Instagram) endret retningslinjene slik at det i noen land var lov til å publisere innhold som «Død over Putin».[503]
  • Russland innførte sanksjoner mot USAs president Joe Biden, utenriksminister Antony Blinken, forsvarsminister Lloyd Austin og en rekke andre amerikanske ledere.[504]
  • Russland forbød Meta, morselskapet til Facebook og Instagram i Russland etter at en domstol stemplet selskapet som «ekstremistisk».[505][506]
  • Russland vil trekke seg ut av Europarådet etter kritikk.[507]
  • Russland trekker seg fra Den europeiske menneskerettskonvensjon med virkning fra 16. september. [508]
  • Russland har krevet at Wikipedia må slette informasjon om Russlands invasjon av Ukraina 2022 i den russisk-språlige versjonen. Det ble påstått at Wikipedia formidlet «falsk» informasjon til det russiske folk. Blant annet er det forbudt å omtale invasjonen som en krig i Russland. [509][510][511] Det ser ikke ut til at Wikipedia har etterkommet kravet.
  • Registrering av Amnesty og Human Rights Watch i Russland trukket tilbake. [512]

Den russiske komikeren Maksim Galkin kritiserte krigføringen og sa at Russland er ansvarlig for skrekkelige ting. Galkin er også kjent som Alla Pugatsjovas ektemann. De to har flyttet til Israel. Galkin er en av Russlands ledende komikere og har 9,5 millioner følgere på instagram.[513][514][515]

Putin har gjort det ulovlig å si at andre verdenskrig begynte med en allianse mellom Hitler og Stalin, og at Stalin begrunnet invasjonen av Polen i 1939 omtrent på samme måte som Putin begrunnet invasjonen av Ukraina. Russiske forlag ble etter invasjonen pålagt å fjerne omtale av Ukraina fra skolebøker.[516][517]

I mai 2022 ble det meldt at 3,8 millioner innbyggere har forlatt Russland siden invasjonen. Blant disse anslås det å være 100.000 IT-ingeniører og det er ventet at flere titusen vil følge etter. Russland har en betydelig IT-sektor med mange dyktige IT-arbeidere og IT-selskapene har dels konkurrert med og dels vært underleverandører til store internasjonale selskap.[518]

Den russiske statsviteren Greg Yudin anslår at den russiske befolkningen grovt kan deles i tre hovedkategorier: (1) De radikale utgjør 15-25 % og er «hauker» støtter krigen høylytt. (2) Dissidentene utgjør 20-25 % og er sterkt undertrykte motstandere av krigen. (3) Passive lekfolk utgjør 50-60 % og holder seg unna krig og politikk; disse kan støtte krigen på en passiv måte uten å ønske delta i krigen for eksempel ved mobilisering.[519]

Kirken

Patriark Kirills (Den russisk-ortodokse kirkes leder i Moskva) posisjon etter invasjonen har blitt forstått som uttrykk for en teologisk legitimering av invasjonen, samtidig som det hevdes en kirkelig autoritet over Kyivs kirkeledere.[520]

Stater og territorier som begikk «uvennlige handlinger mot Russland»

Den 5. mars 2022 godkjente Russlands regjering en liste over stater og territorier som Russland mente begikk «uvennlige handlinger mot Russland», russiske selskaper og russiske borgere. Russland grunngav landene i listen med at de hadde sluttet seg til sanksjonene mot Russland etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette innebar at russiske enkeltpersoner, selskaper og myndigheter som har utenlandske handels-obligasjoner i utenlandske selskaper, kunne betale utenlandske kreditorer i rubler.[521]

Listen inneholdt følgende stater og territorier:

Sanksjoner

Russland stengte 8. april 2022 kontorene til 15 internasjonale kontorer i landet, herunder kontorene til Human Rights Watch og Amnesty International. Russland stanset også all kontakt med partinære tyske stiftelser som Adenauer-, Ebert-, Böll-, Naumann- og Brandt-stiftelsene.[522]

Russiske myndigheter offentliggjorde 21. mai 2022 en liste over 963 amerikanske borgere som er utestengt fra Russland. Listen omfatter blant andre president Joe Biden, visepresident Kamala Harris, utenriksminister Anthony Blinken, Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg og skuespiller Morgan Freeman.[523]

Samtalerunder mellom Russland og Ukraina

Den første runden med forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, ble holdt mandag 28. februar 2022, i Homjel-regionen sørøst i Belarus, ved grensa til Ukraina. Etter flere timer med forhandlinger, ble disse avsluttet og var resultatløs. Men partene ble enige om en runde nummer to med samtaler om konflikten ved et senere tidspunkt.

Torsdag 3. mars 2022 ble det bekreftet at den andre runden med forhandlinger mellom delegasjoner fra Russland og Ukraina, skulle foregå i regionen Brest vest i Belarus. Fra ukrainsk side deltok blant andre Mykhajlo Podoljak og politikeren og forretningsmannen Davyd Arakhamija.[524] Den ukrainske delegasjonen uttalte etter forhandlingene at de hadde oppnådd «felles forståelse» med Russland om evakuering av sivile.[trenger referanse] Ukrainas delegasjon ønsket å forhandle frem trygge korridorer i landet for flyktninger og humanitær hjelp.[trenger referanse]

Mandag 7. mars 2022 møttes delegasjoner fra Ukraina og Russland igjen for en tredje runde med samtaler i Brest Belarus, siden Russlands invasjon av Ukraina.[525] Igjen ble samtalene avsluttet og var resultatløse. Men partene ble nok en gang enige om en ny runde med samtaler om konflikten ved et senere tidspunkt.[526]

Torsdag 9. mars 2022 møttes den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba og russlands utenriksminister Sergej Lavrov, til det fjerde forhandlingsmøtet mellom Ukraina og Russland. Møtet ble avholdt i Antalya, Tyrkia, under ledelse av Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu. Initiativet til møtet kom fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Møtet førte ikke til noen våpenhvile.[527][528][529]

President Zelenskyij meddelte i et intervju med russiske journalister 27. mars at Ukraina var villig til å diskutere selvstendighet for Donbas-regionen. Intervjuet ble gitt til redaksjonene Meduza, Dozhd TV og avisen Kommersant.[530]

Tirsdag 29. mars 2022 møttes delegasjoner fra Ukraina og Russland igjen for en femte runde med samtaler i Istanbul Tyrkia, siden Russlands invasjon av Ukraina. Der ble et nytt forslag om sikkerhetsgarantier lagt frem av den ukrainske delegasjonen, som innebærer at blant annet at Israel, Canada, Polen og Tyrkia kan være blant nasjoner som stiller som sikkerhetsgarantister.[531]

I en artikkel på nettstedet Politico i mai 2022 beskrev den ukrainske presidenten Zelenskyij hvordan den franske presidenten Macron hadde bedt han om å oppgi deler av Ukraina til Russland så den russiske lederen Putin unngikk «å miste ansikt». Den ukrainske presidenten understreket at det var russiske styrker som sto på ukrainsk territorium, og ikke omvendt, og at Ukraina aldri ville anerkjenne Russlands forsøk på å annektere Krim.[532]

Se også

Bilder

Video

Noter

  1. ^ En del russiske bakkestyrker har tatt seg inn i Ukraina via Belarus.[1]
  2. ^ Ukraine, a new and important space on the Eurasian chessboard, is a geo-political pivot because its very existence as an independent country helps to transform Russia. Without Ukraine, Russia ceases to be a Eurasian empire[90]
  3. ^ There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin [... ] Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand
  4. ^ Landene som ikke deltok (vist i grått) var enten ikke medlemmer av FNs sikkerhetsråd, eller var ikke medforslagsstillere til forslaget.

Referanser

  1. ^ «Ukraina: Dette har skjedd så langt». www.vg.no. VG Nett. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ Barnes, Julian E.; Crowley, Michael; Schmitt, Eric (10. januar 2022). «Russia Positioning Helicopters, in Possible Sign of Ukraine Plans». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. februar 2022. 
  3. ^ Shear, Michael D. (18. februar 2022). «Citing U.S. Intelligence, Biden Says Putin Has Decided to Invade Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. februar 2022. 
  4. ^ The military balance 2021. Abingdon, Oxon: International Institute for Strategic Studies. 2021. ISBN 978-1-03-201227-8
  5. ^ «Russia says 498 of its soldiers killed, 1,597 wounded in Ukraine - RIA». Reuters. 2. mars 2022. Besøkt 27. mars 2022. «Russia's defence ministry said on Wednesday that 498 Russian soldiers had died in Ukraine and another 1,597 had been wounded since the beginning of Moscow's military operation there, Russia's RIA news agency reported.» 
  6. ^ NTB (23. mars 2022). «Nato: 7.000-15.000 russiske soldater drept». Aftenposten. Besøkt 23. mars 2022. «Nato anslår at mellom 30.000 og 40.000 russiske soldater er drept eller såret så langt under krigen i Ukraina, og at opptil 15.000 av dem er drept.» 
  7. ^ «Russlands tap pr. 3. april». Kyiv Independent/Ukraine Armed Forces. 3. april 2022. Besøkt 4. april 2022. 
  8. ^ Reuters (22. august 2022). «Almost 9,000 Ukrainian military killed in war with Russia -armed forces chief». Reuters (engelsk). Besøkt 22. august 2022. 
  9. ^ Helene Cooper og Eric Schmitt (1. mars 2022). «Russian Troop Deaths Expose a Potential Weakness of Putin’s Strategy». New York Times. Besøkt 27. mars 2022. «Senior Pentagon officials told lawmakers in closed briefings on Monday that Russian and Ukrainian military deaths appeared to be the same, at around 1,500 on each side in the first five days, congressional officials said. But they cautioned that the figures — based on satellite imagery, communication intercepts, social media and on-the-ground media reports — were estimates.» 
  10. ^ ASSOCIATED PRESS (2. mars 2022). «Moscow: Nearly 500 of its troops have been killed in Ukraine». 7 News Boston. Besøkt 27. mars 2022. «Konashenkov also said more than 2,870 Ukrainian troops have been killed and about 3,700 wounded, while 572 others have been captured.» 
  11. ^ Reporting by Natalia Zinets; writing by Matthias Williams; Editing by Jon Boyle (2. mars 2022). «More than 2,000 Ukrainian civilians killed during Russian invasion - Ukrainian emergency service». Reuters. Besøkt 27. mars 2022. «The Russian invasion of Ukraine has killed more than 2,000 Ukrainian civilians and destroyed hundreds of structures including transport facilities, hospitals, kindergartens and homes, Ukraine's emergency service said on Wednesday.» 
  12. ^ «Ukraine: Civilian casualties as of 24:00 25 March 2022». Reliefweb. 26. mars 2022. Besøkt 27. mars 2022. «From 4 a.m. on 24 February 2022, when the Russian Federation’s armed attack against Ukraine started, to 24:00 midnight on 25 March 2022 (local time), the Office of the UN High Commissioner for Human Rights (OHCHR) recorded 2,858 civilian casualties in the country: 1,104 killed and 1,754 injured.» 
  13. ^ «Refugees fleeing Ukraine (since 24 February 2022)», UNHCR
  14. ^ «Ukraine: Millions of displaced traumatised and urgently need help, say experts». BBC. Besøkt 30. mai 2022. «Since 24 February, nearly 12.8 million people are estimated to have been displaced in Ukraine, most of whom have not left the country. According to the most recent estimates, 7.7 million people are internally displaced as a result of the conflict, which is equivalent to 17.5 percent of the entire population.» 
  15. ^ a b c «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  16. ^ Charlish, Alan; Ilie, Luiza (24. februar 2022). «'I don't know what to do': fleeing Ukrainians start arriving in central Europe». Reuters (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  17. ^ a b «‘We understand what war means’: Poles rush to aid Ukraine’s refugees». the Guardian (engelsk). 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  18. ^ Sveen, Bjørn (12. mars 2022). «Bildene som endrer krigen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. mars 2022. 
  19. ^ a b c Jakub M. Godzimirski (28. april 2022). «Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime». TV 2 (norsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  20. ^ Dagens Næringsliv, 4. mars 2022. s.18.
  21. ^ Eivind BøeIne BrunborgAsgeir Aga NilsenNTB (22. februar 2022). «Tyskland stanser Nord Stream 2-prosjektet». E24. Besøkt 27. mars 2022. «Tysklands forbundskansler Olaf Scholz holdt tirsdag en pressekonferanse i Berlin, der han delte nyheten om full stans av Nord Stream 2. Den omstridte rørledningen er ferdigbygget, men ikke satt i drift.» 
  22. ^ Dagens Næringsliv, 7. april 2022, s.2.
  23. ^ Erikstad, Terje (10. mars 2022). «Vladimir Putin gir fossil energi nådestøtet». www.dn.no. Besøkt 14. mars 2022. 
  24. ^ «Ukraine war is economic catastrophe, warns World Bank». BBC News (engelsk). 4. mars 2022. Besøkt 31. mars 2022. 
  25. ^ «Ukraine war: How reliant is the world on Russia for oil and gas?». BBC News (engelsk). 31. mars 2022. Besøkt 31. mars 2022. 
  26. ^ Dagens Næringsliv, 8. april 2022, s. 71.
  27. ^ Schuetze, Christopher F. (23. mars 2022). «Germany’s leader says a boycott of Russian energy would imperil ‘hundreds of thousands of jobs.’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. april 2022. «Germany, Europe’s largest economy, has been the most prominent opponent of a boycott of Russian energy. It relies on Russia for about 55 percent of its natural gas, 35 percent of its oil and half its coal.» 
  28. ^ «Boycott of Russian gas and oil ‘could cause mass poverty in Germany’». the Guardian (engelsk). 14. mars 2022. Besøkt 18. april 2022. «Depending on the predictions of various thinktanks and economic institutes, an immediate stop in Russian gas deliveries could shrink Germany’s GDP by as little as 0.1 or as much as 5.2 percentage points.» 
  29. ^ «Europe could see out winter on gas reserves if Russian imports stop, says German analysis». the Guardian (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 18. april 2022. 
  30. ^ Ei brutal avvening. Dag og Tid. 18. mars 2022, s. 4.
  31. ^ Mikael Holter (22. august 2022). «Gassprisen til nye ekstremhøyder: – Markedet har jo egentlig sluttet å fungere». Dagens Næringsliv. Besøkt 22. august 2022. «Det betyr at europeisk gass nå handles til det som tilsvarer nesten 500 dollar per fat olje. [...] Markedet er på alle måter i en ekstrem situasjon, og den erfarne råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB mener det ganske enkelt er farlig nær å knele helt. – Jeg vil jo si at dette markedet har jo egentlig sluttet å fungere ordentlig, sier han til DN.» 
  32. ^ Morgenbladet2. september 2022, s.8
  33. ^ Morgenbladet2. september 2022, s.8
  34. ^ Grinde, Matias (5. mars 2022). «- Et russisk sanksjonsgrep som kan komme». borsen.no (norsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  35. ^ https://www.bbc.com/news/business-60610537
  36. ^ Dagens Næringsliv, 28. mars 2022, s. 10.
  37. ^ Johannessen, Tuva Strøm (25. februar 2022). «Krigen i Ukraina: Gjødselgiganten Yara er bekymret for hvordan høye gasspriser vil påvirke matsikkerheten». Tu.no (norsk). Besøkt 2. april 2022. 
  38. ^ «Yara-sjefen: – Effekten av krigen er en global matmangel». e24.no. Besøkt 2. april 2022. 
  39. ^ Christensen, Jonas; Solberg, Emilie (10. mars 2022). «Topper i russiske Yara–partnere satt på EUs sanksjonsliste». www.dn.no. Besøkt 2. april 2022. 
  40. ^ Solberg, Emilie; Feratovic, Leila (3. mars 2022). «Yara vil ikke si opp avtalene med selskaper kontrollert av russiske oligarker». www.dn.no. Besøkt 2. april 2022. «Phosagro, eiet av den russiske milliardæren og oligarken Andrej Gurjev er Yaras hovedleverandør av fosfat. Uralkali, deleiet av den russisk/belarusiske oligarken Dimitrij Mazepin, leverer produksjonskritisk kalium til den norske gjødselgiganten. Mazepin har nære bånd til Putin.» 
  41. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. mars 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  42. ^ Rønning, Mats (12. mars 2022). «Listhaug ut mot «USA-hat» – refser norsk oberstløytnant». NRK. Besøkt 12. mars 2022. «– Det er nokså uvanlig å bruke etterretningstjenester i informasjonskrigen. Normalt har disse vært brukt som grunnlag for myndighetene. Det vi så denne gangen var noe helt nytt, sier han [oberstløytnant Tormod Heier] til NRK.» 
  43. ^ Mia Engenes Bratlie, Frode Andresen (5. mars 2022). «Norge kjente til Putins plan». dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. mars 2022. 
  44. ^ Natasha Bertrand, Jim Sciutto (8. november 2021). «CIA Director had rare conversation with Putin while in Moscow last week». CNN. Besøkt 26. februar 2022. 
  45. ^ «CIA Director Makes Rare Trip to Moscow for Talks on Russia-US Ties». VOA (engelsk). 2. november 2021. Besøkt 26. februar 2022. «CIA Director William Burns is making a rare visit to Moscow to discuss U.S.-Russia relations, the latest in a series of high-level contacts that show both sides want to keep talking despite mutual distrust and a long list of disputes.» 
  46. ^ Jim Sciutto, Kylie Atwood, Natasha Bertrand (5. november 2021). «CIA director dispatched to Moscow to warn Russia over troop buildup near Ukraine». CNN. Besøkt 26. februar 2022. 
  47. ^ Barnes, Julian E.; Sanger, David E. (24. februar 2022). «Accurate U.S. intelligence did not stop Putin, but it gave Biden big advantages.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2022. «William J. Burns, the C.I.A. director, confronted the Russian government with its own war plans.» 
  48. ^ Strobel, Warren P. (7. desember 2021). «CIA Chief Says Intelligence Agencies Haven’t Concluded Russia Will Invade Ukraine». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 26. februar 2022. «U. S. intelligence agencies haven’t concluded that Russian President Vladimir Putin will invade Ukraine, but he has assembled military forces that “could act in a very sweeping way” and may see an opportunity to move this winter,» 
  49. ^ «US and UK intelligence warnings vindicated by Russian invasion». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. «in early December, the Washington Post reported that US intelligence had found that the Kremlin was “planning a multi-front offensive as soon as early next year involving up to 175,000 troops”, from the north, east and south.» 
  50. ^ «US warns of ‘distinct possibility’ Russia will invade Ukraine within days». the Guardian (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. «Officials tell Americans to leave Ukraine in next 48 hours» 
  51. ^ a b c d «Mapping Ukraine and Russia on the edge of war». Reuters (engelsk). 26. januar 2022. Besøkt 27. februar 2022. 
  52. ^ CNN, Jennifer Hansler and Jeremy Herb. «US suggests Winter Olympics could influence Russia's military planning in Ukraine». CNN. Besøkt 27. februar 2022. 
  53. ^ «Russia could be waiting for Olympics to end to move forward with Ukraine invasion». NPR.org (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  54. ^ https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504
  55. ^ NRK (2. mars 2022). «Kina skal ha bedt Russland vente med invadering til etter OL». NRK. Besøkt 2. mars 2022. 
  56. ^ Wong, Edward; Barnes, Julian E. (2. mars 2022). «China Asked Russia to Delay Ukraine War Until After Olympics, U.S. Officials Say». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. mars 2022. «A Western intelligence report indicates that Chinese officials had some level of knowledge about President Vladimir V. Putin’s war plans or intentions.» 
  57. ^ «Putin Could Burst Xi’s Olympic Dream With a War in Ukraine». www.bloomberg.com. 22. januar 2022. Besøkt 27. mars 2022. 
  58. ^ CNN, Natasha Bertrand and Jennifer Hansler. «US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 
  59. ^ Kolberg, Marit (18. februar 2022). «Biden: Russland kan angripe innen en uke». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  60. ^ Mogen, Trym (11. mars 2022). «Her visste han Putins plan». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. april 2022. 
  61. ^ a b Neumann, Iver B. (18. februar 2022). «Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann». Morgenbladet (norsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  62. ^ «Har fått Putin på bakfot». Dagens Næringsliv. 17. februar 2022. 
  63. ^ David Child og Ramy Allahoum (21. februar 2022). «Putin orders Russian forces to Ukraine rebel regions». Al Jazeera Media Network. Besøkt 28. mars 2022. «Vladimir Putin has ordered Russian troops to “maintain peace” in two breakaway regions in eastern Ukraine, hours after the Russian president recognised Donetsk and Luhansk as independent entities.» 
  64. ^ «Kina har begynt evakueringen fra Ukraina». www.aftenposten.no. Besøkt 18. mars 2022. 
  65. ^ Strøm, Ole Kristian (20. april 2022). «Bloomberg: Disse tok avgjørelsen om å gå til krig». www.vg.no. Besøkt 20. april 2022. 
  66. ^ Transcript: Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine. Putin Orders 'Special Military Operation' for Ukraine www.bloomberg.com Bloomberg News datert February 24, 2022, 1:07 PM GMT+1. Sitat: I am referring to the eastward expansion of NATO, which is moving its military infrastructure ever closer to the Russian border. (...) Any further expansion of the North Atlantic alliance’s infrastructure or the ongoing efforts to gain a military foothold of the Ukrainian territory are unacceptable for us. Of course, the question is not about NATO itself. It merely serves as a tool of US foreign policy. The problem is that in territories adjacent to Russia, which I have to note is our historical land, a hostile "anti-Russia" is taking shape. Fully controlled from the outside, it is doing everything to attract NATO armed forces and obtain cutting-edge weapons.
  67. ^ Full text: Putin’s declaration of war on Ukrainewww.spectator.co.uk
  68. ^ Peter Beaumont; Sam Jones (24. februar 2022). «Russia has invaded Ukraine: what we know so far». The Guardian (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  69. ^ a b Tonje Grimstad; Anne Skifjeld; Andreas Krantz; Marit Kolberg; Jan Espen Kruse; Gro Holm; Eirin Tjoflot; Julia Kirsebom Thommessen; Signe Karin Hotvedt; Ismail Burak Akkan (24. februar 2022). «Russland angriper Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. «Det er ikke klart ut fra Putins tale om det russiske angrepet skal begrenses til Øst-Ukraina, eller om det skal omfatte større deler av landet, eller hele Ukraina. Men presidenten påpekte at Russland ikke ønsker å okkupere nabolandet. (...) Talsmann Igor Konasjenkov for det russiske forsvarsdepartementet fastholder at angrepene bare er rettet mot militære mål og at ukrainske byer ikke vil bli angrepet verken med fly, raketter eller artilleri.» 
  70. ^ Luke Harding; Emma Graham-Harrison; Andrew Roth Pjotr Sauer; Julian Borger; Sam Jones (24. februar 2022). «Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour». The Guardian (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  71. ^ «Ukraine fighting to stop ‘a new iron curtain’ after Russian invasion». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 18. mars 2022. «In a bid to justify the attack, Putin claimed in his TV address: "A hostile anti-Russia is being created on our historic lands." "We have taken the decision to conduct a special military operation," he said, in what amounted to a declaration of war. He claimed it was for the "demilitarisation and denazification" of Ukraine, echoing a theme of Kremlin propaganda, the false claim that the Kyiv government is controlled by the far right.» 
  72. ^ Address by the President of the Russian Federation en.kremlin.ru arkivert av web.archive.org. Tale av presidenten i den Russiske Føderasjon Vladimir Putin, 21 Februar 2022. sitat:It should be noted that Ukraine actually never had stable traditions of real statehood. And, therefore, in 1991 it opted for mindlessly emulating foreign models, which have no relation to history or Ukrainian realities. Political government institutions were readjusted many times to the rapidly growing clans and their self-serving interests, which had nothing to do with the interests of the Ukrainian people.(...) In this regard, I consider it necessary to take a long overdue decision and to immediately recognise the independence and sovereignty of the Donetsk People's Republic and the Lugansk People's Republic. I would like to ask the Federal Assembly of the Russian Federation to support this decision and then ratify the Treaty of Friendship and Mutual Assistance with both republics. These two documents will be prepared and signed shortly.
  73. ^ Molly Hennesy-Fiske (24. februar 2022). «Why is Russia attacking Ukraine? Five things you need to know». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  74. ^ «Putin hevder Russland ikke ønsket å invadere: – Hadde ikke noe annet valg». www.vg.no. 16. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022. 
  75. ^ Zack Beauchamp (24. februar 2022). «Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine». Vox.com. Besøkt 28. mars 2022. «Russian President Vladimir Putin gave his version of an answer in his televised speech Wednesday night, announcing a “special military operation” whose “goal is to protect people who have been abused by the genocide of the Kyiv regime for eight years.” Ultimately: “We will strive for the demilitarization and de-Nazification of Ukraine, as well as bringing to justice those who committed numerous bloody crimes against civilians.”» 
  76. ^ Paul Kirby (25. februar 2022). «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. «Many of President Putin's arguments were false or irrational. He claimed his goal was to protect people subjected to bullying and genocide and aim for the "demilitarisation and de-Nazification" of Ukraine. There has been no genocide in Ukraine: it is a vibrant democracy, led by a president who is Jewish. "How could I be a Nazi?" said Volodymr Zelensky, who likened Russia's onslaught to Nazi Germany's invasion in World War Two. Ukraine's chief rabbi and the Auschwitz Memorial have also rejected Mr Putin's slur. (...) Russia has long resisted Ukraine's move towards the European Union and the West's defensive military alliance, Nato. Announcing Russia's invasion, he accused Nato of threatening "our historic future as a nation".» 
  77. ^ Michael R. Gordon, Bojan Pancevski, Noemie Bisserbe og Marcus Walker (1. april 2022). «Vladimir Putin’s 20-Year March to War in Ukraine—and How the West Mishandled It». The Wall Street Journal. Besøkt 21. juli 2022. «“He then became a fervent nationalist,” said Mr. Heusgen. “His great anxiety was that Ukraine could become economically and politically successful and that the Russians would eventually ask themselves ‘Why are our brothers doing so well, while our situation remains dire?’ ”» 
  78. ^ «Putin says he will ‘denazify’ Ukraine. Here’s the history behind that claim.». Washington Post (engelsk). 24. februar 2022. ISSN 0190-8286. Besøkt 5. mars 2022. «The rhetoric around fighting fascism resonates deeply in Russia, which made tremendous sacrifices battling Nazi Germany in World War II. Critics say that Putin is exploiting the trauma of the war and twisting history for his own interests.» 
  79. ^ Jorun Gaarder, Johannes Fjeld (5. mars 2022). ««Nazi-løgnen»: - År med propaganda». dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. mars 2022. «Historieprofessor og Russland-ekspert ved Forsvarets høgskole Sven G. Holtsmark sier at det er to røtter til denne nazi-retorikken: - Den ene er at det en reell forekomst av ekstreme høyrekrefter i Ukraina. Det var en realitet, og det er en realitet. Blant annet har en del av disse frivillige styrkene en sterk høyreorientert ideologi, sier han, og understreker: - Den ukrainske regjeringen er ikke preget av denne ideologien. I ethvert samfunn vil det være ekstreme krefter, og ikke minst i Russland selv. Men det er ikke disse kreftene som preger dagens Ukraina. Putin forsøker å spille på det historieprofessoren omtaler som et identitetsskapende og tungt minne i den russiske befolkningen: nemlig sårene fra Den store fedrelandskrigen 1941-1945. Det er den andre roten til Putins retorikk.(...) - På 1960-tallet utviklet Sovjetunionen et narrativ om «landet som bekjempet nazistene». Moderne Russland arvet dette narrativet, med sin 9. mai-kultus (Seiersdagen - Tyskland kapitulerte 9. mai i Moskvas tidssone, red.anm.), svarer analytiker Vitalii Rybakk.» 
  80. ^ antifascisme snl.no sitat:Siden antifascismen eksisterte i kraft av å være en motreaksjon, svant den hen etter de alliertes seier over nazismen og fascismen etter andre verdenskrigs avslutning i 1945. Sovjetunionen benyttet seg imidlertid av antifascismen som et virkemiddel for å skape et kollektivt minne av seieren over nazismen, og fremmet det som en sentral del av den sovjetiske identiteten.
  81. ^ Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine vox.com, Zack Beauchamp. 24.02.2022. Sitat:«“Ukraine might have remained a sovereign state so long as it had a pro-Putin government,” says Seva Gunitsky, a political scientist at the University of Toronto who studies Russia. “Reuniting the lands formally would probably not have been at the forefront of the agenda if Putin felt he had enough political support from the Ukrainian regime.”» (...) «How Putin’s worldview helps us understand Russia’s true war aims With this history in mind, it’s possible to make sense of Putin’s seemingly unhinged ranting about genocide and the de-Nazification of Ukraine. For starters, the idea of Ukraine as a Nazi state is deeply rooted in the Russian nationalist narrative. “It goes back to World War II, [when some] Ukrainian partisans took the Nazi side against the Soviets,” Gunitsky explains. “The [new official] narrative in Russia [today] is that these are all neo-Nazis running the show.” Putin is wrapping this history into his basic idea that Ukraine is not and cannot be a legitimate sovereign state. Ukraine, in this view, is not merely a historically Russian territory wrongly severed; it is the inheritor of a neo-Nazi tradition that contributed to untold Russian deaths during World War II. Similarly, Putin’s claims of “genocide” in Ukraine reflect Russian nationalism. Ukraine has a large ethnic Russian population, especially in its East, and many Ukrainians of all ethnicities speak Russian. In Putin’s paranoid telling, these people are not merely rightful Russian citizens wrongfully separated from the motherland; they are potential victims of an ethnic cleansing campaign by the neo-Nazi Ukrainian government. “The formation of an ethnically pure Ukrainian state, aggressive towards Russia, is comparable in its consequences to the use of weapons of mass destruction against us,” as he put it in his 2021 essay. “As a result of such a harsh and artificial division of Russians and Ukrainians, the Russian people in all may decrease by hundreds of thousands or even millions.” There is a small amount of truth in this hyperbole. The Azov Battalion, a neo-Nazi militia, played an important role in fighting Russia’s invasion of eastern Ukraine in 2014; since then, it has been integrated into the Ukrainian national guard. Ukraine’s government has pushed to make Ukrainian the country’s dominant language. Many ethnic Russians — though by no means all — would rather live under Moscow than Kyiv. But there is an ocean of difference between these real concerns and hyperbolic claims that Ukraine is a neo-Nazi state committing genocide against ethnic Russians. In Ukraine’s 2019 national election, a far-right political alliance including Azov’s political arm only received 2 percent of the vote. There is no evidence that Zelensky’s government is engaging in large-scale extermination of Russians; no international human rights group nor credible expert has made such a claim.»
  82. ^ Kozlowska, Hanna. «The Fascists are coming, the Fascists are coming!». Foreign Policy. D.C. «Experts agree that the group owes its popularity to Russian propaganda … painting [it] as a powerful neo-Nazi force determined to take over Ukraine. According to a survey by an online database of Russian media sources, Right Sector was the second-most mentioned political group in Russian mass media in 2014….» 
  83. ^ Nazi-anklage mot Ukraina: Norge vil ha retten til å avklare om Azov-bataljonen i Ukraina er nazistisk www.abcnyheter.no Thomas Vermes, 18.06.2015. Sitat:«15. juni skrev ABC Nyheter at Kongressen i USA på tvers av partigrensene kuttet ut all forbindelse til den ukrainske gardens Azov-bataljon - med begrunnelse at den er nynazistisk. Hva mener så Norge, som har nært samarbeid med ukrainske myndigheter, om Azov-bataljonen og at den er integrert i det offisielle forsvaret? Tidligere har Utenriksdepartementet uttalt til ABC Nyheter at integreringen av en annen styrke som er anklaget for å være høyreekstremistisk, Høyre Sektor, kan sees som en oppfyllelse av fredsavtalen i Kiev.»
  84. ^ «Profile: Who are Ukraine’s far-right Azov regiment?». www.aljazeera.com (engelsk). 1. mars 2022. Besøkt 12. mars 2022. «Russian President Vladimir Putin referenced the presence of such units within the Ukrainian military as one of the reasons for launching his so-called “special military operation … to de-militarise and de-Nazify Ukraine.» 
  85. ^ «– USA er ikke Ukrainas venn». klassekampen.no. 2. februar 2022. Besøkt 15. mars 2022. «Vesten, og særlig USA, må ta storparten av skylda for eskaleringen og frykten for en russisk invasjon av Ukraina, sier John Mearsheimer, professor ved Universitetet i Chicago. Ukraina betaler nå prisen for USA og Natos idiotiske ekspansjonsforsøk, sier professor John Mearsheimer.» 
  86. ^ Slettholm, Andreas (25. februar 2022). «Putins norske etterplaprere må gå i seg selv [kommentar]». www.aftenposten.no. Besøkt 15. mars 2022. «USA-kritiske amerikanere står tydeligvis ekstra høyt i kurs. I starten av februar kunne professor John Mearsheimer (74) fortelle at det er «USAs stadige press for å gjøre Ukraina til en del av Vesten» som har forårsaket krisen.» 
  87. ^ Chotiner, Isaac (1. mars 2022). «Why John Mearsheimer Blames the U.S. for the Crisis in Ukraine». The New Yorker (engelsk). Besøkt 15. mars 2022. «For years, the political scientist has claimed that Putin’s aggression toward Ukraine is caused by Western intervention. Have recent events changed his mind?» 
  88. ^ «International New York Times and Chatham House to Host Debate in London - Russia, Ukraine and The West: Is Confrontation Inevitable?». The New York Times Company (engelsk). 11. juni 2014. Besøkt 15. mars 2022. «The event will be chaired by New York Times columnist, Roger Cohen, and broadcast live on the web. The speakers, who hold very different views on whether compromise can be achieved or indeed whether it is desirable, include Chrystia Freedland, Member of the Canadian Parliament; Michael McFaul, US Ambassador to Russia (2012-14); John Mearsheimer, American professor of political science, University of Chicago and Dmitri Trenin, Director of the Carnegie Moscow Center.» 
  89. ^ Gabuev, Alexander (19. februar 2022). «Alexander Gabuev writes from Moscow on why Vladimir Putin and his entourage want war». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 6. mars 2022. 
  90. ^ Brzezinski, Z. (1997). The grand chessboard. New York: Basic Books, s. 46.
  91. ^ LARRABEE, F. STEPHEN (1996). «Ukraine's Place in European and Regional Security». Harvard Ukrainian Studies. 20: 249–270. ISSN 0363-5570. Besøkt 12. mars 2022. 
  92. ^ Mohr, Anthony J. (1998). «Review of The Grand Chessboard». Presidential Studies Quarterly. 3. 28: 713–716. ISSN 0360-4918. Besøkt 2. april 2022. 
  93. ^ Fischer, Sebastian; Stark, Holger (2. juli 2015). «Interview with Zbigniew Brzezinski on Russia and Ukraine - DER SPIEGEL». Der Spiegel (engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 12. mars 2022. «We should make it more costly for the Russians to use force. I think it makes sense to give defensive weapons to the Ukrainians, like mortars and anti-tank rockets, for the defense of major cities. If you want to take over a large country, you have to take the big cities. And taking big cities is extremely expensive if people are willing to defend it. (...) Ukraine should be free to choose its political identity, its political philosophy, and institutionalize it by closer links with Europe. But at the same time, Russia should be assured credibly that Ukraine will not become a member of NATO. I still think this is the formula for a solution.» 
  94. ^ Balzer, Harley (2015). «The Ukraine Invasion and Public Opinion». Georgetown Journal of International Affairs. 1. 16: 79–93. ISSN 1526-0054. Besøkt 31. mars 2022. 
  95. ^ «The Frontline Interview: John Brennan». FRONTLINE (engelsk). Besøkt 24. april 2022. 
  96. ^ Dobbins, James; Cohen, Raphael S.; Chandler, Nathan; Frederick, Bryan; Geist, Edward; DeLuca, Paul; Morgan, Forrest E.; Shatz, Howard J.; Williams, Brent (24. april 2019). «Extending Russia: Competing from Advantageous Ground» (engelsk). RAND Corporation. Besøkt 2. april 2022. 
  97. ^ Mearsheimer, John (11. mars 2022). «John Mearsheimer on why the West is principally responsible for the Ukrainian crisis». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 14. mars 2022. 
  98. ^ Holm, Gro (9. februar 2022). «Amerikansk professor: – Vi må si at Ukraina ikke kommer til å bli en del av Nato». NRK. Besøkt 15. mars 2022. 
  99. ^ Chotiner, Isaac (1. mars 2022). «Why John Mearsheimer Blames the U.S. for the Crisis in Ukraine». The New Yorker (engelsk). Besøkt 18. mars 2022. 
  100. ^ Putin’s Thousand-Year War foreignpolicy.com (betalingsmur) av Michael Hirsh. 12.03.2022 sitat:Indeed, Putin may have been preparing for this moment longer than people realize: After the Russian leader annexed Crimea in 2014, the Kremlin’s longtime ideologist, Vladislav Surkov, wrote that it would mark "the end of Russia’s epic journey to the West, the cessation of repeated and fruitless attempts to become a part of Western civilization." Surkov predicted that Russia would exist in geopolitical solitude for at least the next hundred years.
  101. ^ Ensomhet hos en halvrase (14+) globalaffairs.ru Vladislav Surkov. 04.09.2018 (via google translate) sitat:Det 14. året av vårt århundre huskes for viktige og svært viktige prestasjoner, som alle vet og alt er sagt. Men det viktigste av datidens hendelser blir først nå åpenbart for oss, og de langsomme, dype nyhetene om det når nå bare våre ører. Denne begivenheten er slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen, for å gifte seg med den "gode familien" til europeiske folk. Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet. (orig:Одиночество полукровки (14+) (...) 14-й год нашего века памятен важными и очень важными свершениями, о которых всем известно и все сказано. Но важнейшее из тогдашних событий только теперь открывается нам, и медленная, глубинная новость о нем теперь только достигает наших ушей. Событие это – завершение эпического путешествия России на Запад, прекращение многократных и бесплодных попыток стать частью Западной цивилизации, породниться с «хорошей семьей» европейских народов.С 14-го года и далее простирается неопределенно долгое новое время, эпоха 14+, в которую нам предстоит сто ( двести? триста?) лет геополитического одиночества.
  102. ^ Transcript of a speech by the Deputy Head of the Administration of the President of Russia, aide to the president of the Russian Federation, Vladislav Surkov for the centre of partisan study and preparation of the staff of "United Russian", 7 February 2006. Arkivert 12 februar 2008 hos Wayback Machine
  103. ^ Putins lange tilstand. Om hva som skjer her ng.ru Vladislav Surkov 02.11.2019 (via google translate)sitat: Det er nødvendig å forstå, forstå og beskrive Putins maktsystem og generelt hele komplekset av ideer og dimensjoner ved Putinismen som fremtidens ideologi. Det er fremtiden, siden den virkelige Putin neppe er en Putinist, akkurat som for eksempel Marx ikke er en marxist og det er ikke et faktum at han ville gått med på å være det hvis han visste hva det var. Men dette må gjøres for alle som ikke er Putin, men som gjerne vil være som ham. For å kunne kringkaste hans metoder og tilnærminger i tiden som kommer. ...Beskrivelsen skal ikke utføres i stil med to propagandaer, vår og ikke vår, men på et språk som både russisk embetsverk og anti-russisk embetsverk vil oppfatte som moderat kjettersk. Et slikt språk kan bli akseptabelt for et ganske bredt publikum, noe som kreves, siden det politiske systemet laget i Russland er egnet ikke bare for en innenlandsk fremtid, det har tydeligvis et betydelig eksportpotensial, etterspørselen etter det eller for dets individuelle komponenter allerede eksisterer, blir dens erfaring studert og delvis adoptert, imitert av både regjerende og opposisjonelle grupper i mange land. (Original:Владислав Сурков: Долгое государство Путина. О том, что здесь вообще происходит Необходимо осознание, осмысление и описание путинской системы властвования и вообще всего комплекса идей и измерений путинизма как идеологии будущего. Именно будущего, поскольку настоящий Путин едва ли является путинистом, так же, как, например, Маркс не марксист и не факт, что согласился бы им быть, если бы узнал, что это такое. Но это нужно сделать для всех, кто не Путин, а хотел бы быть, как он. Для возможности трансляции его методов и подходов в предстоящие времена. Описание должно быть исполнено не в стиле двух пропаганд, нашей и не нашей, а на языке, который и российский официоз, и антироссийский официоз воспринимали бы как умеренно еретический. Такой язык может стать приемлемым для достаточно широкой аудитории, что и требуется, поскольку сделанная в России политическая система пригодна не только для домашнего будущего, она явно имеет значительный экспортный потенциал, спрос на нее или на отдельные ее компоненты уже существует, ее опыт изучают и частично перенимают, ей подражают как правящие, так и оппозиционные группы во многих странах.)
  104. ^ In First Interview Since Departure, Russia's Former 'Gray Cardinal' Questions Existence Of Ukraine rferl.org interview gjort av Mike Eckel. 26.02.2020 sitat:And he suggested that Ukrainians historically were upstarts who needed to be restrained by force. "Relations with Ukraine were never simple, even when Ukraine was part of Russia. Ukraine has always been troublesome for the imperial and Soviet bureaucracy," he was quoted as saying. "Forceful coercion for brotherly relations, this is the only method that has historically proven effective when it comes to Ukraine. I do not think that any other will be invented."
  105. ^ Bjørgaas, Tove (27. april 2022). «– Putin må tape for at krigen skal ta slutt». NRK. Besøkt 28. april 2022. «I boka «Veien til Ufrihet» kom han i 2018 med dystre spådommer om hva planene til Putins autoritære regime kunne være. Mange av dem har slått til.» 
  106. ^ «The Road to Unfreedom by Timothy Snyder review – chilling and unignorable». the Guardian (engelsk). 15. april 2018. Besøkt 28. april 2022. 
  107. ^ https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2018/07/the-great-russian-disinformation-campaign/564032/
  108. ^ Goldberg, Jeffrey (10. mars 2016). «The Obama Doctrine». The Atlantic (engelsk). Besøkt 14. juni 2022. «Obama’s theory here is simple: Ukraine is a core Russian interest but not an American one, so Russia will always be able to maintain escalatory dominance there. “The fact is that Ukraine, which is a non-nato country, is going to be vulnerable to military domination by Russia no matter what we do,” he said.» 
  109. ^ Flikke, Geir (23. februar 2022). «Konflikten i Ukraina: Hva skal vi tro?». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2022. 
  110. ^ Tjønn, Halvor: Ein tragedie for Ukraina og for Russland. Dag og Tid, 25. februar 2022, s2-3.
  111. ^ Vondt blod og vilje til makt. Dag og tid, 25. februar 2022, s. 4
  112. ^ Putin has been redefining ‘sovereignty’ in dangerous ways washingtonpost.com The Washington Post. av Roland Paris. 3. Mars 2022. Sitat:There is more at stake in Russia’s invasion than the survival of Ukraine as an independent, democratic state. This is also a war over the definition of sovereignty itself.
  113. ^ a b [https://foreignpolicy.com/2022/03/06/russia-putin-civilization/ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity.] Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. (...) While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir..
  114. ^ «Professor: Dette er Putins sluttspill». www.vg.no. 30. mars 2022. Besøkt 31. mars 2022. 
  115. ^ Amundsen, Bård (27. februar 2022). «– Vi bør ikke snakke om Russland som om det er et land likt Norge». forskning.no. Besøkt 20. mars 2022. 
  116. ^ Celeste Wallander (2021). «How the Putin Regime Really Works». Journal of Democracy (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. «Authoritarian regimes are typically led by a political party, the national military, or a powerful individual. In the first two types, institutions rule, as is the case in China under the Communist Party and Burma under the military. But in a personalist autocracy, such as Putin’s Russia, political power is exercised through individual relationships, and thus state institutions are feeble.» 
  117. ^ «Putin kan falle». www.vg.no. Besøkt 22. mars 2022. 
  118. ^ «Who has Putin’s ear? Inside the president’s inner circle». the Guardian (engelsk). 2. april 2022. Besøkt 3. april 2022. 
  119. ^ «Putin advisers ‘afraid to tell him truth’ about Ukraine error, says GCHQ head». the Guardian (engelsk). 30. mars 2022. Besøkt 3. april 2022. 
  120. ^ «Putin involved in war ‘at level of colonel or brigadier’, say western sources». the Guardian (engelsk). 16. mai 2022. Besøkt 17. mai 2022. 
  121. ^ Time, Av Jon Kåre; Journalist (4. mars 2022). «– Dette minner mer om opptakten til første verdenskrig». Morgenbladet (norsk). Besøkt 20. mars 2022. 
  122. ^ Diesen, Sverre (16. mars 2022). «Kronikk: Putins motiver og muligheter». www.dn.no. Besøkt 20. mars 2022. «Hva Putin vil velge og hvordan russerne kommer til å gå frem i fortsettelsen, vil avhenge av hvilket av de to grunnleggende motivene for krigen som etter hvert dominerer hos ham.» 
  123. ^ Is Europe Prepared for a Proxy War With Russia? www.lawfareblog.com Michel Wyss mars 2022.sitat:Proxies like the Ukrainian forces often enjoy an influx of resources that can significantly boost their combat effectiveness. In some instances, external support may even translate into increased political legitimacy. For the sponsors, meanwhile, proxy warfare provides several advantages. For starters, it is a cheaper alternative to conventional military intervention. It can also, in some instances, mitigate the risk of escalation through plausible deniability or by signaling to an adversary a desire to keep a conflict contained. And proxy interventions can decrease the political costs of involvement in a conflict, both at home by circumventing parliamentary approval and avoiding the public’s aversion to casualties, and abroad by limiting exposure to sanctions or legal prosecution. NATO, in essence, could fight to the last Ukrainian.
  124. ^ Russia planning potential sabotage operations in Ukraine, U.S. washingtonpost.com P. Sonne, M. Ryan, J. Hudson 14.01.2022 sitat:“The operatives are trained in urban warfare and in using explosives to carry out acts of sabotage against Russia’s own proxy-forces,” the U.S. official said, referring to Russian-backed separatists who have been waging a war against Ukrainian forces in Ukraine’s eastern Donetsk and Luhansk regions.
  125. ^ Russia-Ukraine war: Lavrov warns of risk of nuclear conflict aljazeera.com interview med Sergey Lavrov 26.04.2022. sitat: Russia’s Foreign Minister Sergey Lavrov has warned that the conflict in Ukraine risked escalating into a third world war and that NATO was “in essence” engaged in a proxy war with Moscow by supplying Kyiv with weapons.
  126. ^ The long, bloody history of proxy wars should be a warning to Johnson in Ukraine. theguardian.com Simon Tisdall 20.02.2022
  127. ^ U.S. warns China against a superpower proxy war in Ukraineaxios.com D. Lawler B. Allen-Ebrahimian 15.03.2022 sitat:The big picture: China is already providing its most powerful partner with tacit support, but U.S. officials are now trying to draw red lines to prevent a full-on superpower proxy war.
  128. ^ Ferguson, Niall: Feilberegningen. Klassekampen, 26. mars 2022, s. 22.
  129. ^ «Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  130. ^ Haaland, Torunn og Sven Holtsmark (23. april 2022). «Hvorfor Russland frykter Nato». www.vg.no. Besøkt 23. april 2022. 
  131. ^ Hagfors, Johannes Fjeld, Jesper Nordahl Finsveen, Caisa Linea (23. april 2022). «- Kunne endret spillet». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. april 2022. 
  132. ^ Bjørgaas, Tove (27. april 2022). «– Putin må tape for at krigen skal ta slutt». NRK. Besøkt 28. april 2022. 
  133. ^ Snyder, Timothy: Krigen i Ukraina er en kolonikrig. Morgenbladet, 20. mai 2022, s. 20.
  134. ^ Snyder, Timothy (28. april 2022). «The War in Ukraine Is a Colonial War». The New Yorker (engelsk). Besøkt 28. mai 2022. 
  135. ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/G3Rr7l/norges-eks-ambassadoer-til-russland-slik-tolker-han-putin
  136. ^ Sverre Lodgaard (15. juni 2022). «Går det mot våpenhvile eller langvarig krig i Ukraina?». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. «Langvarig, altomfattende krig. Som reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina har USA og Vesten gått til angrep på Russland. Den krigen er altomfattende og omfatter våpenhjelp og etterretning, økonomiske sanksjoner, boikott, fordømmelser og kanselleringer av kontakter og avtaler med Russland.» 
  137. ^ «Nupi-forsker: Vestens press mot Russland minner om krig». www.vg.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  138. ^ On the historical unity of russians and ukrainians Vladimir Putin. 2021. en.wikisource.org attribute www.kremlin.ru. etter original en.kremlin.ru sitat:Russians, Ukrainians, and Belarusians are all descendants of Ancient Rus, which was the largest state in Europe. Slavic and other tribes across the vast territory - from Ladoga, Novgorod, and Pskov to Kiev and Chernigov - were bound together by one language (which we now refer to as Old Russian), economic ties, the rule of the princes of the Rurik dynasty, and - after the baptism of Rus - the Orthodox faith. The spiritual choice made by St. Vladimir, who was both Prince of Novgorod and Grand Prince of Kiev, still largely determines our affinity today.
  139. ^ Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics Dunlop, John B Demokratizatsiya 12.1 2004. web.archive.org fra archive/GWASHU_DEMO_12_1/John Dunlop Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics.pdf originalsitat:On the key question of Ukraine, Dugin underlines: "Ukraine as a state has no geopolitical meaning. It has no particular cultural import or universal significance, no geographic uniqueness, no ethnic exclusiveness" (377). "Ukraine as an independent state with certain territorial ambitions," he warns, "represents an enormous danger for all of Eurasia and, without resolving the Ukrainian problem, it is in general senseless to speak about continental politics" (348). And he adds that, "[T]he independent existence of Ukraine (especially within its present borders) can make sense only as a 'sanitary cordon'" (379). However, as we have seen, for Dugin all such "sanitary cordons" are inadmissible.Dugin speculates that three extreme western regions of Ukraine--Volynia, Galicia, and Trans-Carpathia--heavily populated with Uniates and other Catholics, could be permitted to form an independent "Western Ukrainian Federation." But this area must not under any circumstances be permitted to fall under Atlanticist control (382). With the exception of these three western regions, Ukraine, like Belorussia, is seen as an integral part of Eurasia-Russia.
  140. ^ The West Overestimates Aleksandr Dugin’s Influence in Russia providencemag.com George Barros 2019sitat:Correlation should never be conflated with causation. Many casual Russia observers and armchair Kremlinologists ascribe grand power to the controversial philosopher using speculative evidence based in hearsay. While Dugin does enjoy some publicity in Russia, his personal eccentrics and appearance of influence, coupled with Putin’s aggressive foreign policy, facilitated the plausible narrative in a Western media echo chamber that Dugin is Putin’s strategist. This myth has grown grossly out of proportion. As a result, Dugin is granted far more credibility than deserved. Proponents of the "Dugin the mastermind" argument need to substantiate their claims with evidence and ask themselves how effective, if at all, is Dugin at influencing Kremlin elites and Russian foreign policy.
  141. ^ https://www.independent.co.uk/news/world/europe/historical-roots-russia-ukraine-b2018532.html
  142. ^ Russernes broderkjærlighet til ukrainerne og Putins angrep på Ukraina: Hvor er sammenhengen? forskersonen.no Pål Kolstø kronikk 07. mars 2022. sitat: Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet, og for å forhindre at ukrainsk identitet tippet i retning av det polske, ble det bestemt at ukrainerne måtte gjennomgå massiv russifisering. Et hemmelig dekret fra Innenriksdepartementet i juli 1863 – det såkalte Valuev-sirkulæret etter innenriksminister Pyotr Valuev – erklærte at «et eget lillerussisk språk har aldri eksistert, eksisterer ikke og skal ikke eksistere. Det (lillerussiske) språk som brukes av vanlige mennesker, er kun russisk som er blitt forkvaklet gjennom polsk påvirkning».
  143. ^ Hvor russisk er Ukraina? forsvaretsforum.no Olivia Durand 27.02.2022 sitat:Kulturelt hegemoni i Ukraina. Fremveksten til den ukrainske nasjonalistbevegelsen i det 19. århundret ble av russiske myndigheter oppfattet som et tegn på forstyrrende innflytelse fra utlandet – kanskje til og med et resultat av et vestlig komplott. Ukrainsk identitet ble omtalt som underlegen en for det meste urban, russisk høykultur, og det ukrainske språket ble forbundet med landsbygda. (...) Da Ukraina ble uavhengig i 1991 besto én tredjedel av befolkningen av disse russofile migrantene og etterfølgerne deres, spesielt i det industrielle øst og på Krim. Inntil denne dag huser Ukraina den største russisktalende befolkningen utenfor Russland.I 1991 stemte 90 prosent av befolkningen for et uavhengig Ukraina. Nå, 30 år senere, betrakter Ukraina seg selv som en postkolonial og multinasjonal stat – hverken som «russisk» eller «liten». Samtidig fortsetter russiske politikere å gi Ukraina en russisk innramming for egen vinnings skyld, ignorer dette synet hvordan Ukraina har holdt stand i møte med tvungen assimilering, kulturell differensiering, imperialistisk krigerskhet og kolonial utnyttelse for å bli sitt eget land.
  144. ^ Putin’s Playbook: Dugin’s Foundations of Geopolitics realcleardefense.com av Chace A. Nelson. Artikkel.
  145. ^ The Russian World in Moscow’s Grand Strategy www.csis.org Center for Strategic and International Studies (CSIS). av Igor Zevelev. August 2016.sitat:The concepts of “compatriots abroad” and the “Russian World” have evolved within two different yet overlapping discourses. Each of these concepts has its own intellectual history. However, these ideas have something in common. Basically they both reflect the tension between actual Russian Federation state borders and the mental maps of “Russianness” that exist in the minds of many Russians. (...)Of the Russian communities abroad, none faces a greater challenge than that in Ukraine. Today, Ukraine is effectively a lost cause within the context of the Russian World. For much of the Ukrainian population and for the entire political class, the idea of the Russian World has become synonymous with war.
  146. ^ "Russkiy Mir" as the Kremlin’s Quasi-ideology uacrisis.org sitat:The Kremlin defines anyone who, according to Vladimir Putin, "speaks and thinks in Russian", as a part of "Russkiy Mir". On such grounds Dmitriy Peskov, the spokesperson of the Russian President, has named Ukraine as a part of "Russkiy Mir" in February 2021. It yet again underlines the expansionist nature of the concept and refusal to agree with the national self-determination of other states.
  147. ^ ​​​​​​​Putins kirke? Når kirken støtter en undertrykkende stat, har den et forklaringsproblem. nrk.no Kronikk Richard Bærug 23.03.2022 sitat:(...)den nye kirken.Den lå under Konstantinopel-patriarkatet, slik tradisjonen hadde vært fram til den russiske anneksjonen i 1686.Den nye ukrainske kirken utløste et ramaskrik i Moskva. Både Putin og den russisk-ortodokse patriarken ble rasende. Lederen av den nye kirken, metropolitt Epifanij forklarer meg hvorfor:«Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken.»Dagens krig i Ukraina kan ses på som et siste, fortvilet forsøk på å trekke ut igjen denne spikeren. Et forsøk der Putin og Kirill står samlet. Både presidenten og patriarken har bakgrunn fra KGB.
  148. ^ Ukraine: Metropolit Onufrij wirft Putin Brudermord vor, Kirchenoberhäupter loben Verteidigungswillen noek.info Der Nachrichtendienst Östliche Kirchen 27.02.2022 sitat:Metropolit Onufrij (Berezovskij) hat die ukrainische Bevölkerung und alle Gläubigen der Ukrainischen Orthodoxen Kirche aufgerufen, nicht in Panik zu verfallen, mutig zu sein und Liebe für das Heimatland zu zeigen. Das Oberhaupt der zum Moskauer Patriarchat gehörenden Kirche appellierte am 27. Februar an die Ukrainerinnen und Ukrainer, die Gebete für die Ukraine, „für unsere Armee und unser Volk“ zu intensivieren. „In dieser tragischen Zeit bringen wir unseren Soldaten besondere Liebe und Unterstützung dar, die Wache stehen und unser Land und unser Volk beschützen und verteidigen“, so Metropolit Onufrij.Er forderte den russischen Präsidenten auf, den Bruderkrieg sofort zu beenden. „Das ukrainische und das russische Volk entstammen dem Taubecken des Dnipro, ein Krieg zwischen diesen Völkern ist eine Wiederholung der Sünde Kains, der seinen eigenen Bruder aus Neid tötete. Für einen solchen Krieg gibt es keine Entschuldigung, weder von Gott noch von den Menschen.“ Bereits am 25. Februar hatte Metropolit Onufrij angeordnet, die Keller aller Gotteshäuser der UOK in Kiew für Schutz suchende Bürger zu öffnen, um Sicherheit vor Granaten und Bomben zu bieten.
  149. ^ Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske bånd nrk.no (NTB) 27.05.2022 sitat: 27. mai 2022 kl. 21:40 Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske båndDen Moskva-støttede ortodokse kirken i Ukraina opplyser fredag at den kutter alle bånd til Russland.Kirken erklærer full uavhengighet.Russlands patriark Kirill regnes som en nær alliert av president Vladimir Putin. Patriarken har gitt uttrykk for klar støtte til krigen, som i Russland omtales som en «spesialoperasjon».Etter Russlands invasjon av landet har imidlertid situasjonen blitt svært vanskelig for patriarkens kirke i Ukraina.– Vi er uenig med patriark Kirill i Moskva om krigen, heter det i en uttalelse fra kirken etter rådsmøtet der den russiske aggresjonen og spørsmålet om uavhengighet var temaet.
  150. ^ Oftestad, Eivor Andersen: Det russiske kallet. Dag og Tid, 13. mai 2022, s. 14.
  151. ^ a b c d «Is the Ukrainian military really a David against the Russian Goliath?». France 24 (engelsk). 20. januar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  152. ^ a b c «A balanced fight? This is how the armies of Russia and Ukraine compare». euronews (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  153. ^ a b Dagens Næringsliv, 28. februar 2022, s.22
  154. ^ Robotkrigen. Dag og Tid, 25. mars 2022, s. 8.
  155. ^ a b c «The curious case of Russia’s missing air force». The Economist. 8. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 10. mars 2022. 
  156. ^ Henriksen, Dag; Haga, Lars Peder (10. mars 2022). «Kronikk: Luftkrigen i Ukraina så langt – undervurderingens pris?». www.dn.no. Besøkt 10. mars 2022. 
  157. ^ a b Jarslett, Yngve (14. november 2019). «Ukrainas forsvar». Store norske leksikon. Besøkt 24. februar 2022. 
  158. ^ a b Paust, Thomas (26. januar 2022). «Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  159. ^ «War in Ukraine: where has Russia attacked?». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  160. ^ a b «Russia-Ukraine crisis: How big are their militaries?». Sky News (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  161. ^ a b Troianovski, Anton; Schwirtz, Michael; Kramer, Andrew E. (27. januar 2022). «Russia’s Military, Once Creaky, Is Modern and Lethal». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. februar 2022. 
  162. ^ «Why didn't the U.S. provide Ukraine with a better air defense system?». NBC News (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  163. ^ «The strengths and weaknesses of Russia's military | DW | 07.04.2018». DW.COM (engelsk). 7. april 2018. Besøkt 25. februar 2022. «Still, while Russia's battleships are old, they are often equipped with very modern cruise missiles, according to Golts.» 
  164. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/putins-nye-haer/75991012
  165. ^ Clarkson, Alexander (3. februar 2022). «Russia Couldn’t Occupy Ukraine if It Wanted to». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  166. ^ «As it weighs action in Ukraine, Russia showcases its new military prowess». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 27. februar 2022. 
  167. ^ «What would be Russia’s military options in Ukraine?». the Guardian (engelsk). 10. januar 2022. Besøkt 27. februar 2022. 
  168. ^ «Russia’s Possible Invasion of Ukraine». www.csis.org (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  169. ^ «FORECAST SERIES: Putin’s Likely Course of Action in Ukraine» (PDF). understandingwar.org. desember 2021. Besøkt 30. mars 2022. 
  170. ^ «Militærekspert: Russiske styrker er strukket for langt i Ukraina». www.aftenposten.no. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  171. ^ «Uneasy wait in Kyiv continues as Russian advance appears to have stalled». the Guardian (engelsk). 16. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022. 
  172. ^ Victoria Coates (21. juni 2022). «Poll – U.S. Support For Ukraine’s Defense Against Russia Remains Strong». 19fortyfive.com. Besøkt 21. juni 2022. «Meanwhile, senior administration officials briefed Congress that the war would be over in three days and the U.S. would be supporting an insurgency.» 
  173. ^ «Trending news: BBC: Putin replaces military commander in Ukraine - The Moscow Times». Hindustan News Hub (engelsk). 8. april 2022. Besøkt 9. april 2022. 
  174. ^ «Defence Expenditure of NATO Countries (2014-2021)» (PDF). NATO. 31. mars 2022. Besøkt 21. august 2022. 
  175. ^ «Russian military vehicles enter Ukraine from Crimea». CNN (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  176. ^ «Russia has invaded Ukraine: what we know so far». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  177. ^ «Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2». Newsweek (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. «The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.» 
  178. ^ «Chechen leader, a close Putin ally, says his forces have deployed to Ukraine». Reuters (engelsk). 26. februar 2022. s. MOSCOW, Feb 26 (Reuters) - Ramzan Kadyrov, the leader of Russia's Chechnya region and an ally of Russian President Vladimir Putin, said on Saturday that Chechen fighters had been deployed to Ukraine and urged Ukrainians to overthrow their government. Besøkt 26. februar 2022. 
  179. ^ a b «Russlands forsvarssjef besøkte fronten. Det er neppe et tegn på at krigen går som planlagt.». www.aftenposten.no. 2. mai 2022. Besøkt 2. mai 2022. 
  180. ^ Per Anders Johansen (9. juni 2022). «Hvor lenge vil Ukraina-krigen vare? Russerne og ukrainerne er enige om én ting.». Aftenposten. Besøkt 9. juni 2022. «Før invasjonen i februar okkuperte Russland om lag 7 prosent av Ukrainas territorium. Nå, etter snart fire måneder med krig, har dette økt til 20 prosent.» 
  181. ^ Wernersen, Camilla (25. februar 2022). «Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet». NRK. Besøkt 25. februar 2022. 
  182. ^ Skifjeld, Anne (24. februar 2022). «Russland angriper Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. 
  183. ^ a b «Russia’s war on Ukraine explained: a complete visual guide». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  184. ^ «War in Ukraine: where has Russia attacked?». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  185. ^ Wernersen, Camilla (25. februar 2022). «Russerne kan ha møtt sterkere motstand enn ventet». NRK. Besøkt 25. februar 2022. «– Rett og slett å gjennomføre et regimeskifte og få en prorussisk ledelse på plass. Samtidig sier Wilhelmsen at det virker «vanskelig, nesten urealistisk» å skulle tro at et nytt russiskvennlig styre skulle bli akseptert av Ukrainas befolkning.» 
  186. ^ NTB (24. februar 2022). «Russland-forsker: Putin vil bruke makt for å oppnå regimeskifte». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  187. ^ a b «Russisk kolonne i bevegelse». www.vg.no. 11. mars 2022. Besøkt 11. mars 2022. 
  188. ^ a b Hansen, Benedicte Øhren Danielsen, Trym Mogen, Tore Meek, Asle (10. mars 2022). «Krigens andre uke: - Handlet i panikk». dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. mars 2022. 
  189. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (18. april 2022). «Zelenskyj: Slaget om Donbas er i gang». NRK. Besøkt 19. april 2022. 
  190. ^ a b c «Kart over Ukraina: Her invaderer Russland Ukraina». dagbladet.no. Besøkt 1. mai 2022. 
  191. ^ Jentoft, Morten (24. august 2022). «Et halvt år med krig i Ukraina: På knærne, men ikke slått». NRK. Besøkt 25. august 2022. 
  192. ^ Realfonzo, Ugo (11. september 2022). «Ukraine using disinformation tactics to recapture territory in Kharkiv region». Besøkt 13. september 2022. 
  193. ^ Koshiw, Isobel; Tondo, Lorenzo; Mazhulin, Artem (10. september 2022). «Ukraine's southern offensive 'was designed to trick Russia'». The Guardian. 
  194. ^ Hunder, Max; Balmforth, Tom (9. september 2022). «Ukraine retakes territory in Kharkiv region as Russian front crumbles». Reuters. 
  195. ^ Axe, David. «Russian Troops Are Dashing Around Ukraine Trying To Block Ukrainian Counterattacks». Forbes. 
  196. ^ Julian E. Barnes, Eric Schmitt og Helene Cooper (13. september 2022). «The Critical Moment Behind Ukraine’s Rapid Advance» (engelsk). The New York Times. Besøkt 15. september 2022. 
  197. ^ Dan Sabbagh (13. september 2022). «Ukraine has retaken 6,000 sq km, Zelenskiy says, as he calls for air defence aid» (engelsk). The Guardian. Besøkt 15. september 2022. 
  198. ^ https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=89804
  199. ^ Mjaaland, Ola (31. mars 2022). «IAEA: Ukrainsk personell har kontrollen på kjernekraftverket i Tsjernobyl». NRK. Besøkt 31. mars 2022. 
  200. ^ Elster, Kristian (27. februar 2022). «Norsk offiser: Langt fra for sent å sende våpen til Ukraina». NRK. Besøkt 27. februar 2022. 
  201. ^ «Ekspert om Lviv-angrepet: – Ligger selvfølgelig en beskjed i denne handlingen». www.vg.no. 13. mars 2022. Besøkt 13. mars 2022. 
  202. ^ «Nyhetsstudio - Skal ha angrepet fra Svartehavet». dagbladet (norsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  203. ^ «Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says». the Guardian (engelsk). 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  204. ^ «A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time». The Economist. 2. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 3. mars 2022. 
  205. ^ Santora, Marc (2. mars 2022). «What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2022. 
  206. ^ «Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  207. ^ «Ukrainske myndigheter: Russiske styrker har tatt kontroll på Europas største atomkraftverk». www.vg.no. Besøkt 4. mars 2022. 
  208. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Ukraine says Russian forces seize control of nuclear plant — live updates | DW | 04.03.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 4. mars 2022. 
  209. ^ «The battle for Snake Island». The Economist. 30. juni 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 1. juli 2022. 
  210. ^ Lofstad, Ralf (28. juli 2022). «Den strategiske tabben slår tilbake». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. august 2022. 
  211. ^ Strand, Morten (28. juli 2022). «Slaget om Kherson». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. august 2022. 
  212. ^ «A regional capital in Ukraine falls to Russia for the first time». The Economist. 2. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 3. mars 2022. 
  213. ^ Santora, Marc (2. mars 2022). «What Happened on Day 7 of Russia’s Invasion of Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2022. 
  214. ^ «Mariupol under siege: 'We are being completely cut off'». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  215. ^ a b «How a Mariupol steel plant became a holdout for the city’s resistance». Washington Post (engelsk). 18. april 2022. ISSN 0190-8286. Besøkt 20. april 2022. 
  216. ^ a b c Kruse, Jan Espen (21. april 2022). «Putin stanser storming av stålverk i Mariupol». NRK. Besøkt 21. april 2022. 
  217. ^ «Mariupol evacuation postponed as Russia accused of breaking ceasefire». the Guardian (engelsk). 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  218. ^ Mjaaland, Ola (6. mars 2022). «Mariupol: – Klarer ikke å samle alle likene fra gatene». NRK. Besøkt 6. mars 2022. «Evakueringskonvoien med lokalbefolkningen har heller ikke søndag klart å forlate Mariupol. Det melder både Røde Kors og myndighetene i byen.» 
  219. ^ Elster, Kristian (19. mars 2022). «Dette har skjedd i Ukraina i natt». NRK. Besøkt 19. mars 2022. 
  220. ^ «Hundreds of thousands face catastrophe in Mariupol». The Economist. 21. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 22. mars 2022. 
  221. ^ «'The fortress of the Azov': What we know about the Azovstal steelworks siege». ABC News (engelsk). 19. april 2022. Besøkt 20. april 2022. 
  222. ^ «Ukraine battered again; Zelenskyy says US officials to visit». AP NEWS (engelsk). 23. april 2022. Besøkt 20. mai 2022. 
  223. ^ Jentoft, Morten (26. mai 2022). «Stor by erobret av Russland i Donbas – de ukrainske styrkene på defensiven». NRK. Besøkt 27. mai 2022. 
  224. ^ CNN, Josh Pennington, Irene Nasser and Jorge Engels. «Russia is now in control of much of Severodonetsk, the epicenter of the battle for Ukraine's eastern Donbas region». CNN. Besøkt 11. juni 2022. 
  225. ^ Finsveen, Jesper Nordahl (11. juni 2022). «Frykter ny fase». dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. juni 2022. 
  226. ^ Finsveen, Jesper Nordahl (9. juni 2022). «Slagene kan bli avgjørende». dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. juni 2022. 
  227. ^ AS, TV 2 (25. juni 2022). «Ordfører: Hele Sievjerodonetsk er falt til russerne». TV 2 (norsk). Besøkt 25. juni 2022. 
  228. ^ Brustad, Ragna Kristine Sandholt, Line (7. mars 2022). «- Veldig sårbar». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. mars 2022. 
  229. ^ Olsson, Svein Vestrum (4. mars 2022). «Derfor står militærkolonnen stille». NRK. Besøkt 5. mars 2022. 
  230. ^ «Why has Russia's 64km convoy stopped moving?». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  231. ^ «Why a huge Russian convoy remains stalled north of Kyiv». The Economist. 4. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. mars 2022. 
  232. ^ Paus, Henrik Myhrvold Simensen, Stian Drake, Magnus (11. mars 2022). «Bildene avslører: - Militær effekt». dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. mars 2022. 
  233. ^ «Ukraine’s ‘hero river’ helped save Kyiv. But what now for its newly restored wetlands?». the Guardian (engelsk). 11. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  234. ^ «In a Russian assault on Ukraine, would mud matter?». Los Angeles Times (engelsk). 14. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  235. ^ «Will Ukraine’s muddy ground halt Russian tanks?». The Economist. 7. februar 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. mars 2022. 
  236. ^ Drake, Stian (11. mars 2022). ««Spøkelset» som kan knekke russerne». dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. mars 2022. 
  237. ^ https://www.theguardian.com/environment/2022/may/11/ukraine-hero-irpin-river-helped-save-kyiv-but-what-now-for-its-newly-restored-wetlands-aoe
  238. ^ Honningsøy, Kirsti Haga (12. mars 2022). «Dette er den siste utviklingen i Ukraina». NRK. Besøkt 12. mars 2022. «Ukrainas militærledelse bekreftet natt til lørdag at en russiske fremrykking fra nord mot hovedstaden Kyiv delvis er vellykket.» 
  239. ^ Rønning, Ida Kristin (12. mars 2022). «CNN: Eksplosjoner hørt i Kyiv». NRK. Besøkt 16. mars 2022. 
  240. ^ Strønen, Anja (16. mars 2022). «Kyivs forsvarere». NRK. Besøkt 16. mars 2022. 
  241. ^ «Uneasy wait in Kyiv continues as Russian advance appears to have stalled». the Guardian (engelsk). 16. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022. 
  242. ^ Tangalakis-Lippert, Katherine. «Satellite images show Russian troops have withdrawn from Antonov Airport outside Kyiv». Business Insider (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  243. ^ Sandberg, Hallvard (10. mars 2022). «Det russiske flyvåpenet overrasker». NRK. Besøkt 10. mars 2022. 
  244. ^ Hope-Paulsrud, Oskar (11. mars 2022). «Google sender flyalarm-varsel på Android-enheter i Ukraina». 
  245. ^ Silje Robertsen (19. mars 2022). «Russland hevder å ha skutt hypersonisk missil: – En advarsel til Vesten». abc nyheter. Besøkt 31. mars 2022. «Dermed bekrefter landet at de for første gang har tatt i bruk denne typen missil i en konflikt. Missilet var av typen Kh-47M2 Kinzjal, et luftbåret missil som har en rekkevidde på mer enn 2000 kilometer. Ifølge russiske myndigheter skal målet ha vært et militært våpendepot tilhørende det ukrainske forsvaret, skriver BBC.» 
  246. ^ NRK (19. januar 2014). «Krigen i Ukraina». NRK. Besøkt 20. mars 2022. 
  247. ^ Payne, Tyler Rogoway and Stetson. «We Have Questions About Russia's Claimed Kinzhal Hypersonic Missile Use In Ukraine (Updated)». The Drive (engelsk). Besøkt 20. mars 2022. 
  248. ^ «A Russian warship has sunk. Ukraine claims it struck it». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 4. mai 2022. 
  249. ^ CNN, Analysis by Brad Lendon. «Analysis: What really happened to the pride of Russia's fleet?». CNN. Besøkt 4. mai 2022. 
  250. ^ Beaumont, Peter (28. februar 2022). «Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says». The Guardian (engelsk). Guardian Media Group. Besøkt 18. mars 2022. «Belarus may be preparing to send its soldiers into Ukraine in support of the Russian invasion, perhaps as soon as this week, according to a US defence official, amid mounting concern about Minsk’s military preparations.» 
  251. ^ «Ukraine claims Belarus troops have crossed border as Russia attack intensifies». The Independent (engelsk). 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  252. ^ NRK (1. mars 2022). «belarusiske styrker på vei inn i Ukraina». NRK. Besøkt 1. mars 2022. 
  253. ^ «Nyhetsstudio - Lukasjenko sier han flytter styrker til Ukrainas grense». dagbladet (norsk). Besøkt 2. mars 2022. 
  254. ^ Gershkovich, Evan (2. mars 2022). «WSJ News Exclusive | Russia Evacuates Wounded Soldiers to Belarus as Its Casualties in Ukraine War Rise». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 3. mars 2022. 
  255. ^ «What is the Wagner Group, Russia’s mercenary organisation?». The Economist. 7. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 12. mars 2022. 
  256. ^ Rana, Manveen (28. februar 2022). «Volodymyr Zelensky: Russian mercenaries ordered to kill Ukraine’s president». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 12. mars 2022. 
  257. ^ Rana, Manveen (3. mars 2022). «Volodymyr Zelensky survives three assassination attempts in days». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 12. mars 2022. 
  258. ^ Archive, View Author; feed, Get author RSS (9. mars 2022). «Zelensky has survived ‘more than a dozen’ assassination attempts, aide says». New York Post (engelsk). Besøkt 12. mars 2022. 
  259. ^ Kaonga, Gerrard (9. mars 2022). «Zelensky has survived over a dozen assassination attempts, Ukraine claims». Newsweek (engelsk). Besøkt 12. mars 2022. 
  260. ^ Zondag, Martin H. W. (17. mars 2022). «E-sjefen: – Putin har gjort en del grove feilvurderinger». NRK. Besøkt 18. mars 2022. 
  261. ^ Mogen, Johannes Fjeld, Marthe Småkasin Lien, Tore Meek, Trym (18. mars 2022). «- Ikke all verdens «punch»». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. mars 2022. 
  262. ^ Hatlo, Benedicte Øhren Danielsen, Madeleine (2. april 2022). «- En massiv tragedie». dagbladet.no (norsk). Besøkt 2. april 2022. 
  263. ^ Ed Arnold (23. mars 2022). «Slava Ukraini: Assessing the Ukrainian Will to Fight». Royal United Services Institute. Besøkt 23. mars 2022. «In the first month of this war, the Ukrainian will to fight has lived up to the sentiment in these words attributed to Winston Churchill. It has been decisive, with leadership and morale being the central performance differentiator between the two sides. It has echoed beyond the borders of Ukraine, giving European leaders an example to follow and a reason to stiffen their resolve.» 
  264. ^ Vilde Skorpen Wikan, Arnfinn Mauren, Øystein Tronsli Drabløs (24. mars 2022). «De var i mindretall og dårlig utrustet. Likevel fikk de russerne til å gi opp.». Aftenposten. Besøkt 25. mars 2022. «Basert på beretningene som er kommet ut, er det helt tydelig at kampmoralen blant de lokale var avgjørende for utfallet av kampene i Voznesensk. Bukkvoll understreker likevel at dette også må vurderes opp mot moralen hos motstanderen. – Dette handler ikke bare om høy moral blant ukrainere, men også om begrenset eller manglende kampmoral blant russerne.» 
  265. ^ Helene Cooper, Julian E. Barnes og Eric Schmitt (16. mars 2022). «As Russian Troop Deaths Climb, Morale Becomes an Issue, Officials Say». New York Times. Besøkt 25. mars 2022. «Pentagon officials say that a high, and rising, number of war dead can destroy the will to continue fighting. The result, they say, has shown up in intelligence reports that senior officials in the Biden administration read every day: One recent report focused on low morale among Russian troops and described soldiers just parking their vehicles and walking off into the woods.» 
  266. ^ Jonathan Beale (19. mars 2022). «Ukraine: What have been Russia's military mistakes?». BBC. Besøkt 25. mars 2022. «Western officials say there is also evidence of dwindling morale among Russian fighters, with one saying it was "very, very, low". Another said the troops were "cold, tired and hungry" as they had already been waiting in the snow for weeks in Belarus and Russia before they were given the order to invade.» 
  267. ^ Luke Harding (4. mars 2022). «Demoralised Russian soldiers tell of anger at being ‘duped’ into war». The Guardian. Besøkt 25. mars 2022. «But low morale among invading troops might be one reason why Russia’s blitzkrieg plan to overwhelm Ukraine appears not to have progressed at the speed Putin would have wanted. The assumption in Moscow was that the operation would be swift and successful. Soldiers were given food and fuel supplies for only two or three days, the videos suggest.» 
  268. ^ John Paul Rathbone (31. mars 2022). «Morale falling among Russian troops in Ukraine, says British military chief». Financial Times. Besøkt 1. april 2022. «“We are, unsurprisingly, seeing disquiet at all levels within Russia’s armed forces,” said Admiral Tony Radakin, chief of the defence staff, the UK’s most senior military officer. “You’ve seen it at the most junior level . . . We are also seeing the pressure that exists with their tactical and operational commanders . . . and then you get up to their most senior commanders who are clearly under pressure too.”» 
  269. ^ Simensen, Henrik Myhrvold (1. april 2022). «Beskyldninger om «massiv sabotasje»». dagbladet.no (norsk). Besøkt 2. april 2022. 
  270. ^ Er det mulig å vinne en krig i 2022? Morgenbladet.no (betalingsmur) (eller Morgenbladet nr 12 25-31.mars 2022) Ingrid Grønli Åm. Interview med den franske krigsfilosofen Edouard Jolly. sitat: - La oss gå tilbake til Clausewitz. Han forklarer at det finnes to typer krig. Den ene har avgrensede mål, som da Russland okkuperte Krim-halvøya i 2014. Den andre typen er en krig der målet er å velte fienden fullstendig. Det kan innebære å ta livet av presidenten og fjerne regjeringen. Flere kilder har rapportert om at det er blitt sendt ut ordre om å drepe Zelenskyj. Da vil vi være i en slik krig. Men mens krigen skjer, er det friksjon, overraskelse, oppskalering og variasjon i det politiske spillet. I løpet av krigen kan man gå fra ett mål til ett annet. Når krigen er utløst, og fiendtlighetene er åpne, har vi dette spillet. Nå vet vi ikke hvilken krig vi står overfor.
  271. ^ Jamie Dettmer (20. april 2022). «Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood». Politico. Besøkt 24. april 2022. «“There is no man who has done more to establish the Ukrainian nation than Putin,” Azhnyuk says. “Previously, the people of eastern Ukraine couldn’t understand us in western Ukraine, and why we hated Russia for all the atrocities of the Second World War. Now they understand,” he adds.» 
  272. ^ Jamie Dettmer (20. april 2022). «Forged by war: Ukraine’s new sense of nationhood». Politico. Besøkt 24. april 2022. «The Russian-speakers among her friends and family never thought Moscow would invade in the first place. They expected Putin would be satisfied with a bigger land grab in the eastern Donbas region. When the invasion came, and civilian infrastructure was targeted and towns and villages left in smoldering ruins, they were shocked. In disgust, many Russian-speakers have been switching to Ukrainian as a form of personal protest.» 
  273. ^ Douglas Busvine (21. april 2022). «Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine». Politico. Besøkt 23. april 2022. «Now, he’s telling the Kremlin that the full-scale offensive launched by Russian forces this week to capture the entire Donbas region — with vastly greater numbers and firepower — is at serious risk of failure. [...] “That the operation wasn’t going to plan became obvious on about the fifth day. On the sixth day, I received a lot of information, and I understood that my instincts were absolutely right,” he said in a video interview at the end of March. “The operation is clearly not going to plan, because the plan was full of contradictions.” Russia’s attack was based on a deeply flawed assessment of Ukraine; assumed that its army would not fight or would defect; and counted on the people shifting their allegiance to Russia. “The operation is stuck on all fronts,” he concluded.» 
  274. ^ Douglas Busvine (21. april 2022). «Soldier-spy ‘Strelkov’ snipes from the sidelines at Russia’s setbacks in Ukraine». Politico. Besøkt 23. april 2022. «In April 2014, a former Russian soldier and spy who assumed the nom de guerre of Igor Strelkov captured the eastern Ukrainian city of Sloviansk with a band of irregular troops and went on to become defense minister of the breakaway Donetsk People’s Republic. [...] Western analysts seeking clues as to Russia’s next steps are paying attention to Strelkov, who has been charged with murder by a Dutch court over the downing of Malaysian Airlines Flight 17 over eastern Ukraine in July 2014.» 
  275. ^ «Artillery is playing a vital role in Ukraine». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 4. mai 2022. 
  276. ^ «How rotten is Russia’s army?». The Economist. 30. april 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 4. mai 2022. 
  277. ^ Halvorsen, Tharald (8. mai 2022). «Putin har gått seg fast». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. mai 2022. 
  278. ^ Kolseth, Hans Ivar Moss (24. mai 2022). «Her trur han dei store slaga vil stå». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 28. mai 2022. 
  279. ^ Thonhaugen, Markus (29. juli 2022). «Mener Russland er i ferd med å tape krigen: – Øker atomfaren». NRK. Besøkt 29. juli 2022. 
  280. ^ Krig uten sigerherrar. Dag og Tid, 10. juni 2022, s. 4.
  281. ^ «Russia-Ukraine war latest: what we know on day 180 of the invasion». the Guardian (engelsk). 22. august 2022. Besøkt 23. august 2022. 
  282. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/krigen-har-blitt-putins-verste-mareritt/s/5-95-614279
  283. ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g683ja/nupi-forsker-vestens-press-mot-russland-minner-om-krig
  284. ^ «Forsvarsministeren: Sannsynlig at Norge vil sende militært utstyr». www.vg.no. 27. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. 
  285. ^ «Norge trekker oljefondet ut av Russland». www.vg.no. 27. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. 
  286. ^ Forsvarsdepartementet (20. april 2022). «Norge har donert luftvernsystem til Ukraina». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. april 2022. 
  287. ^ «Russia-Ukraine War: EU states to send fighter jets to Ukraine for countering Moscow». Republic World (engelsk). 28. februar 2022. Besøkt 12. mars 2022. 
  288. ^ Brennan, David (1. mars 2022). «EU's Ukraine fighter jet promise falling apart as Russia advances». Newsweek (engelsk). Besøkt 1. mars 2022. 
  289. ^ Jarstad, Lena (28. februar 2022). «Norge sender våpen til Ukraina». NRK. Besøkt 12. mars 2022. 
  290. ^ NTB (30. mars 2022). «Norge har gitt ytterligere 2.000 panservernvåpen til Ukraina». forsvaretsforum.no. Besøkt 30. mars 2022. 
  291. ^ Phil Stewart og Idrees Ali (7. april 2022). «Ukraine supplied 25,000 anti-aircraft weapons by US, allies-US general». Reuters. Besøkt 15. april 2022. «Ukraine has received about 25,000 anti-aircraft weapons systems from the United States and its allies, helping Kyiv prevent Russia from establishing air superiority that would have aided Moscow's ground invasion, the top U.S. general said on Thursday. Army General Mark Milley, chairman of the Joint Chiefs of Staff, said the United States and its allies had also supplied Ukraine with 60,000 anti-tank systems.» 
  292. ^ Sam Jones (29. juli 2022). «Ukrainian billionaire Dmitry Firtash: ‘Putin will go further. What will Europe do then?’». Financial Times. Besøkt 29. juli 2022. «“The Americans, the British and all Ukraine’s allies need to understand one thing. You cannot be half pregnant . . . It’s all in or all out. This ‘we can’t give you this, but we might give you this’ is nonsense.» 
  293. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/vapenstotten-som-kan-vippe-krigen-ukrainas-vei-helt-avgjorende/s/5-95-483026
  294. ^ Sverre Strandhagen (20. april 2022). «Nato-land tar stor risiko for å hjelpe Ukraina». Dagens Næringsliv. Besøkt 26. april 2022. «Spesialstyrker sammen med vestlig etterretning spiller en viktig rolle, og kan være med å forklare hvorfor ukrainske styrker har lykkes så godt i krigen. Mange av de vellykkede operasjonene har vært etterretningsstyrte. Dessuten ble det russiske forsøket på et strategisk overfall på hovedstaden Kyiv mislykket. Forsøk på likvidering av president Zelenskyj og på regimeskifte i Kyiv måtte gis opp. Russerne måtte ta store tap. Spesialstyrkene har trolig en todelt oppgave. Den ene er å bistå og beskytte vestlig etterretning. Den andre er å gi veiledning og opptrening av ukrainske spesialstyrker.» 
  295. ^ Ken Dilanian, Courtney Kube, Carol E. Lee og Dan De Luce (26. april 2022). «U.S. intel helped Ukraine protect air defenses, shoot down Russian plane carrying hundreds of troops». NBC News. Besøkt 27. april 2022. «As Russia launched its invasion, the U.S. gave Ukrainian forces detailed intelligence about exactly when and where Russian missiles and bombs were intended to strike, prompting Ukraine to move air defenses and aircraft out of harm’s way, current and former U.S. officials told NBC News. That near real-time intelligence-sharing also paved the way for Ukraine to shoot down a Russian transport plane carrying hundreds of troops in the early days of the war, the officials say, helping repel a Russian assault on a key airport near Kyiv.» 
  296. ^ Dagens Næringsliv, 11. mai 2022, s. 26.
  297. ^ «Hundreds of thousands face catastrophe in Mariupol». The Economist. 21. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 22. mars 2022. 
  298. ^ Olsson, Svein Vestrum (22. mars 2022). «Derfor er Mariupol så viktig for Putin». NRK. Besøkt 22. mars 2022. 
  299. ^ «Trains run through the dark to keep Ukraine going». The Economist. 18. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 21. mars 2022. 
  300. ^ «Norge fordømmer de russiske krigshandlingene i Ukraina og gir 250 millioner kroner i bistand til Ukraina. Dette er en økning på 200 millioner fra tidligere». Bistandsaktuelt. 24. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  301. ^ «Pressemelding: Norge øker støtten til Ukraina og gir militært utstyr». Statsministerens kontor. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  302. ^ NRK (7. april 2022). «Tine sender 40.000 liter melk til Ukraina». NRK. Besøkt 8. april 2022. 
  303. ^ «Ukraine invasion: Family 'overwhelmed' by donations for refugees». BBC News (engelsk). 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  304. ^ Brezar, Aleksandar (27. februar 2022). «More than 500,000 refugees have fled Ukraine in just four days - UN». euronews (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  305. ^ «A Warm Welcome for Ukrainian Refugees in Romania». Time (engelsk). 27. februar 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  306. ^ a b «How will the loss of so many refugees change Ukraine?». The Economist. 10. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. mars 2022. 
  307. ^ Reuters (26. februar 2022). «Slovak government to give money to those sheltering refugees from Ukraine». Reuters (engelsk). Besøkt 1. mars 2022. 
  308. ^ «Slovakia Permits Entry for Ukrainians Fleeing the War Without Valid Travel Documents». schengenvisainfo.com. 26. februar 2022. Besøkt 30. mars 2022. «The Slovakian Ministry of the Interior has announced that all Ukrainians fleeing the war will be permitted to enter the country, including those who do not have a valid travel document.» 
  309. ^ «Ukrainian refugees find help in tiny neighbouring Moldova». The Globe and Mail (engelsk). 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  310. ^ Ridder-Nielsen, Marie Røssland, Kristian (3. mars 2022). «Stormet togstasjon full av flyktninger». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mars 2022. «En ny opptelling fra FN torsdag viser at rundt én million mennesker så langt har flyktet til nabolandene i uka etter at russerne invaderte Ukraina.» 
  311. ^ NRK (3. mars 2022). «FN: Rundt én million mennesker på flukt fra Ukraina». NRK. Besøkt 3. mars 2022. 
  312. ^ Kallelid, Ingunn Dorholt, Kjetil Kjær Andersland, Steinar Suvatne, Magnus (2. mars 2022). «- Må gjøre noe nå!». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mars 2022. 
  313. ^ «Where have the million Ukrainian refugees gone?». BBC News (engelsk). 28. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  314. ^ «Ukraine: UN says more than 1.3 million have fled since Russian invasion began». the Guardian (engelsk). 5. mars 2022. Besøkt 6. mars 2022. «Most Ukrainians (53%) are heading west into Poland, which has so far welcomed about 756,303 people, followed by Hungary, with 157,004.» 
  315. ^ Polityuk, Pavel; Vasovic, Aleksandar (6. mars 2022). «Putin tells Ukraine to stop fighting amid new ceasefire calls». Reuters (engelsk). Besøkt 6. mars 2022. «Ukrainians continued to spill into Poland, Romania, Slovakia and elsewhere. U.N. High Commissioner for Refugees Filippo Grandi said more than 1.5 million people had fled in the fastest growing refugee crisis in Europe since World War Two» 
  316. ^ NRK (5. mars 2022). «Flukten fra krigen». NRK. Besøkt 6. mars 2022. 
  317. ^ a b Skifjeld, Anne (8. mars 2022). «FN meiner den andre flyktningbølga vil bli tøffare». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 10. mars 2022. 
  318. ^ Giesel, Jens; Rinaldi, Gabriel; Schlömer, Oliver. «Russlands Invasion der Ukraine: Lage des Krieges». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 9. mars 2022. 
  319. ^ «How many refugees have fled Ukraine and where are they going?». BBC News (engelsk). 8. mars 2022. Besøkt 8. mars 2022. 
  320. ^ «Ukraine News Live: U.N. announces $40 Million in humanitarian aid». Newsweek (engelsk). 14. mars 2022. Besøkt 14. mars 2022. 
  321. ^ «Three million people have fled Ukraine due to "senseless war," U.N. says». www.cbsnews.com (engelsk). 15. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022. «In addition to the nearly three million refugees, almost two million Ukrainians have been internally displaced, according to the U.N.'s humanitarian agency. The U.N. said it is now the fastest-growing refugee crisis in Europe since World War II.» 
  322. ^ «Over 3.25 million have fled Ukraine, most to Poland». France 24 (engelsk). 18. mars 2022. Besøkt 18. mars 2022. 
  323. ^ «Foreign students fleeing Ukraine say they face segregation, racism at border». CNN (engelsk). 4. mars 2022. Besøkt 6. mars 2022. 
  324. ^ «Ukraine-Liveblog: EU weitet Sanktionen gegen Russland und Belarus aus». FAZ.NET (tysk). 9. mars 2022. ISSN 0174-4909. Besøkt 9. mars 2022. «Tausende konnten die Großstadt Sumy über einen Fluchtkorridor in das weiter südlich gelegene Poltawa verlassen. Die weiteren Fluchtrouten führen etwa nach Lwiw oder in benachbarte EU-Länder.» 
  325. ^ Johannßen, Philipp; Hemicker, Lorenz; Hüsgen, Simon. «Ukraine-Liveblog: Ukraine fordert Feuerpause zur Reparatur von Tschernobyl». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 9. mars 2022. 
  326. ^ Wolasmal, Yama (10. april 2022). «Forskjellsbehandler Europa kristne og muslimske flyktninger?». NRK. Besøkt 20. april 2022. 
  327. ^ «As Russia’s invasion stalls, Ukraine’s refugees return home». The Economist. 24. mai 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 28. mai 2022. 
  328. ^ Andrew Wilson (7. juli 2022). «Resilient Ukraine». The Royal United Services Institute for Defence and Security Studies (RUSI). Besøkt 11. juli 2022. «When asked ‘Should Ukraine continue fighting […]?’, 73.4% backed the option ‘As long as it takes, to victory’, while 18.3% chose ‘Till we can get compromises, a peace agreement’, and 6.1% ‘It depends how many losses we suffer’.» 
  329. ^ https://www.reuters.com/world/europe/russias-military-hit-by-high-ranking-losses-ukraine-2022-03-23/
  330. ^ Stewart, Will (20. mars 2022). «Russian Black Sea Fleet captain, 51, is 'shot dead near Mariupol'». Mail Online. Besøkt 30. april 2022. «Ukraine said it has shot dead the deputy commander of Russia's Black Sea FleetFirst rank captain Andrey Paliy, 51, is the only senior naval officer allegedly killed It would mark yet another significant blow to Vladimir Putin's invading forces»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 79 (hjelp)
  331. ^ Cooper, Helene; Barnes, Julian E.; Schmitt, Eric (16. mars 2022). «As Russian Troop Deaths Climb, Morale Becomes an Issue, Officials Say». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. mars 2022. 
  332. ^ a b «Russian soldiers appear to be dying in Ukraine at a remarkably high rate». The Economist. 17. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 17. mars 2022. 
  333. ^ «In Belarusian Morgues and Hospitals, Clues to Russian Military Losses in Ukraine». Voice of America. 20. mars 2022. Besøkt 31. mars 2022. «But in the Belarusian regions bordering Ukraine, residents and medical workers have reported a rising tide of corpses and maimed servicemen being shipped out of Ukraine and then sent elsewhere for further treatment — or burial. More than 2,500 soldiers' corpses had already been shipped from the Homel region back to Russia by trains or by plane as of March 13, according to one employee of the Homel regional clinical hospital.» 
  334. ^ a b «Nyhetsstudio - Anslår store russiske tap». dagbladet (norsk). Besøkt 17. mars 2022. 
  335. ^ a b «Hundreds of thousands face catastrophe in Mariupol». The Economist. 21. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 22. mars 2022. 
  336. ^ a b Fjeld, Iselin Elise (26. april 2022). «Britisk etterretning: Nå vil russerne ta Øst-Ukraina». NRK. Besøkt 26. april 2022. 
  337. ^ Ferguson, Niall: Feilberegningen. Klassekampen, 26. mars 2022, s. 22.
  338. ^ Løvik, Victoria (18. mars 2022). «- Et gigantisk nederlag». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. mars 2022. 
  339. ^ Tom Batchelor , Jane Dalton (7. mars 2022). «Russian Major General Andrei Sukhovetsky killed by Ukrainians in ‘major demotivator’ for invading army». The Independent. Besøkt 31. mars 2022. «A high-ranking Russian general has been killed during fighting in Ukraine, in what experts say will be a bitter blow for Russian leader Vladimir Putin. Andrei Sukhovetsky was the commanding general of the Russian 7th Airborne Division and a deputy commander of the 41st Combined Arms...» 
  340. ^ Hatlo, Madeleine (17. april 2022). «Ny russisk general drept». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. april 2022. 
  341. ^ «Rysk generalmajor dödad vid fronten». www.expressen.se (svensk). Besøkt 2. mai 2022. 
  342. ^ Jor, Brage Lie (21. mars 2022). «Meldte 9861 russiske dødsfall: - Ble hacket». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  343. ^ Engvik, Inga Vinje (20. mars 2022). «Krigsforsker: Slik kan krigen ende». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 20. mars 2022. 
  344. ^ «Støre til Putin: Opptil hver femte russiske soldat kan være såret eller drept». www.vg.no. Besøkt 31. mars 2022. 
  345. ^ «More than 7,000 unclaimed Russian soldiers' bodies are in Ukrainian morgues, claims Kyiv as the Kremlin finally admits it has suffered 'significant losses of troops'», Daily Mail, 8. april 2022
  346. ^ «Vladimir Putin declares all Russian military deaths state secrets», The Guardian, 25. mai 2015
  347. ^ Sørli, Emma Sofie (5. mai 2022). «Putins nye hær». dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. mai 2022. 
  348. ^ «Ukraine: 9,000 of its troops killed since Russia began war». Washington Post (engelsk). 22. august 2022. ISSN 0190-8286. Besøkt 22. august 2022. «At a veteran’s event, Ukraine’s military chief, Gen. Valerii Zaluzhnyi, said many of Ukraine’s children need to be taken care of because “their father went to the front line and, perhaps, is one of those almost 9,000 heroes who died.”» 
  349. ^ «Ukrainske myndigheter: 57 personer drept og 169 skadet». www.aftenposten.no. Besøkt 24. februar 2022. 
  350. ^ NTB-DPA, (NTB) (17. mars 2022). «FN: Minst 780 sivile drept i Ukraina». adressa.no. Besøkt 17. mars 2022. 
  351. ^ Kovalev, Alexey. «Oksana Baulina, Fashion Editor-Turned-Kremlin Scourge, Killed in Kyiv». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  352. ^ Alexandra Svokos og Emily Shapiro (16. mars 2022). «3 journalists, including Fox News cameraperson, killed in Ukraine». ABC news. Besøkt 3. april 2022. «Ukrainian producer and fixer Oleksandra "Sasha" Kuvshynova, 24, and Fox News cameraperson Pierre Zakrzewski, 55, were both killed in Gorenka, outside Kyiv, in a shelling on Monday, according to the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO).» 
  353. ^ From TIME Editor in Chief and CEO Edward Felsenthal and President and COO of TIME and TIME Studios Ian Orefice: (13. mars 2022). «A Statement from TIME on the Death of Journalist Brent Renaud». Time Magazine. Besøkt 3. april 2022. «We are devastated by the loss of Brent Renaud. As an award-winning filmmaker and journalist, Brent tackled the toughest stories around the world often alongside his brother Craig Renaud. In recent weeks, Brent was in the region working on a TIME Studios project focused on the global refugee crisis.» 
  354. ^ Kristofffer Solberg (2. april 2022). «Anerkjent fotojournalist drept i Ukraina». VG. Besøkt 3. april 2022. «Den anerkjente ukrainske dokumentarfilmskaperen og fotojournalisten Maxim Levin er funnet drept nord for Kyiv.» 
  355. ^ «Russia’s armed forces are suffering substantial losses in Ukraine». The Economist. 14. mars 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 17. mars 2022. 
  356. ^ «A Reminder of the Importance of the Crime of Aggression: Considering the Situation of Russia and Ukraine». Opinio Juris. 4. februar 2022. 
  357. ^ Guilfoyle, Douglas; McIntyre, Juliette; Paige, Tamsin Phillipa (24. februar 2020). «Is international law powerless against Russian aggression in Ukraine? No, but it's complicated». The Conversation. 
  358. ^ «Rome Statute of the International Criminal Court» (PDF). International Criminal Court. Besøkt 24. juni 2022. 
  359. ^ Dworkin, Anthony (25. februar 2022). «International law and the invasion of Ukraine – European Council on Foreign Relations». Arkivert fra originalen 1. mars 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  360. ^ Churchman, Laurie (25. februar 2022). «Russia carrying out 'indiscriminate attacks' on civilian areas, says Amnesty». The Independent. 
  361. ^ «Russia commits indiscriminate attacks during the invasion of Ukraine». Amnesty International. 25. februar 2022. 
  362. ^ «Ukraine: Russian military have carried out indiscriminate attacks – new expert analysis». Amnesty International. 25. februar 2022. 
  363. ^ «Ukraine: Russian Cluster Munition Hits Hospital». Human Rights Watch. 25. februar 2022. 
  364. ^ a b Wong, Tessa (27. februar 2022). «Ukraine live updates: Kyiv warned of toxic fumes after strike on oil depot». BBC News. 
  365. ^ «Ukraine, rights groups say Russia used cluster & vacuum bombs». Reuters. 28. februar 2022. 
  366. ^ a b «Ukraine: Kharkiv attack was a war crime, says President Zelensky». BBC News. 1. mars 2022. 
  367. ^ Rana, Manveen (3. mars 2022). «Volodymyr Zelensky survives three assassination attempts in days». The Times (engelsk). 
  368. ^ «Everything you need to know about war crimes and how Putin could be prosecuted». CNN. Besøkt 6. mars 2022. 
  369. ^ «Putins vei fra kriminell gategutt til krigsforbryter». Forsvarets forum. Besøkt 6. mars 2022. 
  370. ^ «Putin kan tiltales i FN-domstol». VG. Besøkt 6. mars 2022. 
  371. ^ Sofie Høgestøl. «Putin og hans regime må straffes på lik linje med nazistene». Bergens Tidende. Besøkt 6. mars 2022. 
  372. ^ «Boris Johnson: Vladimir Putin guilty of war crimes». Politico. Besøkt 6. mars 2022. 
  373. ^ «Ukraine invasion: Former prime minister Gordon Brown calls for special tribunal to punish Vladimir Putin for Russian aggression». Sky News. Besøkt 6. mars 2022. 
  374. ^ «Philippe Sands foreslår eget tribunal for å straffeforfølge Putin». Rett24. Besøkt 6. mars 2022. 
  375. ^ «De-Putinisation: The politics of justice». Besøkt 6. mars 2022. 
  376. ^ «PM suggests Putin 'could face war crimes charges' over Ukraine». STV News. 24. februar 2022. 
  377. ^ «Keir Starmer calls for Nuremberg-style war crimes tribunal for Putin». The Independent. 
  378. ^ «Baldwin Supports Bipartisan Senate Resolution to Hold Putin Accountable for War Crimes, Human Rights Abuses in Ukraine». 
  379. ^ Biden says Russian leader Putin ‘is a war criminal’ for Ukraine attacks
  380. ^ HRW anklager Russland for krigsforbrytelser mot sivile
  381. ^ «Moscow Mechanism Invoked by 45 OSCE States To Review Reported Abuses by Russia». state.gov. Besøkt 6. mars 2022. 
  382. ^ «Russia’s Ukraine Invasion Devolving Into ‘Strategic Catastrophe’ for Putin: U.S. Envoy». Foreign Policy. Besøkt 6. mars 2022. 
  383. ^ «U.S. is collecting evidence of possible Russian war crimes in Ukraine». CNBC. Besøkt 8. mars 2022. 
  384. ^ «Germany launches probe into suspected war crimes in Ukraine». Al Jazeera. Besøkt 8. mars 2022. 
  385. ^ Dag Bredvei (3. april 2022). «Mange sivile funnet drept – anklager om folkemord». NRK. Besøkt 3. april 2022. «Den norske juristen Erik Møse har fått i oppdrag av FNs menneskerettsråd å lede en kommisjon som skal granske overgrep i krigen i Ukraina.» 
  386. ^ Bildene fra forstaden Butsja ryster hele verden
  387. ^ «Ukraine war: Biden calls Putin 'war criminal' as Germany and France expel Russian diplomats after evidence of massacre in town of Bucha outside Kyiv». Sky News (engelsk). Besøkt 24. juni 2022. 
  388. ^ NTB, Stig Martin Solberg (4. april 2022). «Zelenskyj frykter flere overgrep - skyldige skal oppføres i en «bøddelbok»». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. juni 2022. 
  389. ^ a b «Ikke alt er lov i krig. Nå starter etterforskningen av de russiske angrepene på sivile i Ukraina». Aftenposten. 7. mars 2022. Besøkt 7. mars 2022. «Krigsforbrytelser. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har begynt å etterforske mulige krigsforbrytelser i Ukraina. Russland er blitt anklaget for dette fra flere hold. Polen var tidlig ute med sin egen etterforskning, flere land har siden fulgt etter. En annen viktig del av etterforskningen, er at ICC kun kan straffeforfølge enkeltpersoner – ikke land eller grupper. (...) Kan Putin straffes? Hanne Sophie Greve er jurist og lagmann ved Gulating lagmannsrett. Hun var med på å etterforske politisk og militære ledere som ble dømt for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Hun tror det er svært sannsynlig at noen fra russiske side blir dømt for krigsforbrytelser. Det sier hun til NRK.» 
  390. ^ «Dette skjer hvis Putin blir dømt: – Veldig sannsynlig at han blir tiltalt». TV2. Besøkt 7. mars 2022. 
  391. ^ Waaler, Ingrid Emilie (13. mai 2022). «Russisk sersjant tiltalt for krigsforbrytelser i krigens første rettssak». NRK. Besøkt 14. mai 2022. 
  392. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Ukraine says Russian forces withdrawing from Kharkiv — live updates | DW | 14.05.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 14. mai 2022. 
  393. ^ Morten Jentoft (17. mars 2022). «Russisk soldat i avhør: – Ble truet med fengsel hvis vi ikke angrep Ukraina». NRK. Besøkt 2. april 2022. «Det er den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU som har forhørt Aleksandr. Avhøret av ham er delt i sosiale medier av den ukrainske journalisten og aktivisten Jurij Butusov. NRK har valgt å ikke vise ansiktet til soldaten eller bruke hans fulle navn. Ukraina har fått kritikk, både fra Amnesty og Røde Kors, for å bruke krigsfanger aktivt i propagandaen. Dette er det lagt begrensninger på i det internasjonale regelverket for hvordan krigsfanger skal behandles.» 
  394. ^ Daniel Boffey (5. april 2022). «‘Often a Russian mother has a TV for a brain’: Ukraine YouTuber films PoWs calling home». The Guardian. Besøkt 5. april 2022. «Lawyers have suggested, however, that making and sharing such recordings is likely to be in violation of the third Geneva convention, designed to protect prisoners from humiliation and risks to their safety. “These people are crying and thanking us for what we are doing,” Zolkin said in response. “Sometimes I am asked if we are violating the Geneva conventions. It says – you can not mock the prisoners. Please tell me where the Geneva convention says that you can not do a humanitarian and peacekeeping mission.”» 
  395. ^ Jenn Selby (7. april 2022). «Video appears to show Ukrainian soldiers shooting Russian prisoner of war». The Guardian. Besøkt 8. april 2022. «The Nato secretary general, Jens Stoltenberg, said he had not seen the video, but stated: “I will say that every report on potential violations of international law should be followed or looked into, and of course, any violation of international law and any war crime is always unacceptable.”» 
  396. ^ Jenn Selby (7. april 2022). «Video appears to show Ukrainian soldiers shooting Russian prisoner of war». The Guardian. Besøkt 8. april 2022. «Soldiers fighting for Ukraine appear to shoot a Russian prisoner of war outside a village west of Kyiv in a video posted online. The footage was originally shared on social media app Telegram. The New York Times said it had verified the video and the BBC said it had confirmed the location north of the town of Dmytrivka and found satellite images showing bodies on the ground.» 
  397. ^ The editorial board (8. april 2022). «The horror of the Kramatorsk station attack». Financial Times. Besøkt 9. april 2022. «Russia, to be clear, does not have a monopoly on alleged war crimes. A video posted online this week appeared to show Ukrainian soldiers executing captured Russian troops. Kyiv’s response, however, has not been blanket denials, but a pledge to investigate. It must do so and ensure justice is enforced.» 
  398. ^ Milanovic, Marko (27. februar 2022). «Ukraine Files ICJ Claim against Russia». European Journal of International Law. 
  399. ^ a b «ORDER ALLEGATIONS OF GENOCIDE UNDER THE CONVENTION ON THE PREVENTION AND PUNISHMENT OF THE CRIME OF GENOCIDE» (PDF). Den internasjonale domstolen (ICJ). 16. mars 2022. Besøkt 18. mars 2022. 
  400. ^ NRK (16. mars 2022). «Den internasjonale domstolen ber Russland stoppe krigen i Ukraina». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 18. mars 2022. 
  401. ^ «ICC åpner etterforskning i Ukraina». NRK. 28. februar 2022. Besøkt 6. mars 2022. «28. februar 2022 kl. 21:34 ICC åpner etterforskning i Ukraina. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) skal etterforske situasjonen i Ukraina etter Russlands invasjon. – I dag vil jeg annonsere at jeg har bestemt meg for å gå videre og åpne en etterforskning av situasjonen i Ukraina så fort som mulig, sier aktor i ICC, Karim A.A. Khan i en uttalelse mandag kveld. Khan vil undersøke påstander om forbrytelser som strekker seg tilbake til 2014 og i dag. – Det er rimelig grunn til å anta at både krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten har blitt begått i Ukraina, sier Khan.» 
  402. ^ «Den internasjonale straffedomstolen åpner etterforskning av situasjonen i Ukraina – VG Nå: Nyhetsdøgnet». VG Nå (norsk). Besøkt 1. mars 2022. 
  403. ^ «International Criminal Court Investigate Possible War Crimes in Ukraine». indowarta (indonesisk). Besøkt 27. februar 2022. 
  404. ^ «Ukraine: Russia faces war crimes investigation». BBC News. 3. mars 2022. 
  405. ^ «What is a war crime and could Putin be prosecuted over Ukraine?». BBC News (engelsk). 17. mars 2022. Besøkt 18. mars 2022. «However, Professor Philippe Sands QC, an expert on international law at University College London, says the ICC couldn't prosecute Russia's leaders for this because the country isn't a signatory to the court.» 
  406. ^ Rett24. «Philippe Sands foreslår eget tribunal for å straffeforfølge Putin». Rett24 (norsk). Besøkt 18. mars 2022. ««The ICC has a gap, however, as its jurisdiction does not yet extend to the crime of aggression perpetrated on the territory of Ukraine. Why not create a dedicated international criminal tribunal to investigate Putin and his acolytes for this crime?», skriver Sands, og peker på at Putins egen bror omkom i beleiringen av Stalingrad under andre verdenskrig.» 
  407. ^ «Could the international criminal court bring Putin to justice over Ukraine?». the Guardian (engelsk). 2. mars 2022. Besøkt 18. mars 2022. «Prof Philippe Sands QC, the director of the UCL Project on International Courts and Tribunals, has called for the creation of a dedicated international criminal tribunal to investigate Putin and his acolytes for the crime of aggression, which he believes is the offence most befitting Russia’s acts in Ukraine.» 
  408. ^ UCL (7. mars 2022). «Opinion: Why we need a new Nuremberg trial to make Putin pay». UCL News (engelsk). Besøkt 18. mars 2022. 
  409. ^ Hellestveit, Cecilie: Bankkrigen. Dag og Tid, 8. april 2022, s. 10.
  410. ^ Lithuania Adopts Resolution Calling Russia 'Terrorist State,' Accuses Moscow Of 'Genocide'
  411. ^ Lithuania designates Russia as a terrorist country, a global first
  412. ^ Groppe, Courtney Subramanian, Michael Collins, Rebecca Morin, Joey Garrison and Maureen. «Biden details new Russian sanctions, says 'aggression cannot go unanswered': live updates». USA TODAY (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  413. ^ Harald Stolt-Nielsen og Henning Carr Ekroll (24. februar 2022). «Slik straffes Russland for krigen i Ukraina». www.aftenposten.no. Besøkt 24. februar 2022. 
  414. ^ «Bruker avtale fra 1936 for å hindre krigsskip». www.vg.no. Besøkt 1. mars 2022. 
  415. ^ Goplen, Ådne (22. mars 2021). «Montreux-avtalen – 1936». Store norske leksikon. Besøkt 1. mars 2022. 
  416. ^ «Actor Sean Penn wants U.S. to help rescue Ukraine from Russian invasion». Los Angeles Times (engelsk). 26. februar 2022. Besøkt 6. mars 2022. «Penn had earlier tweeted, "Already a brutal mistake of lives taken and hearts broken, and if he doesn't relent, I believe Mr. Putin will have made a most horrible mistake for all of humankind."» 
  417. ^ NRK (1. mai 2022). «Nancy Pelosi på besøk i Kyiv». NRK. Besøkt 1. mai 2022. 
  418. ^ «Tidligere russisk utenriksminister: Putins tre feil». www.vg.no. 11. mars 2022. Besøkt 12. mars 2022. 
  419. ^ «Nettavisen». Nettavisen (norsk). 13. mars 2022. Besøkt 13. mars 2022. 
  420. ^ NRK (5. mai 2022). «Presidentkandidat i Brasil ut mot Zelenskyj». NRK. Besøkt 5. mai 2022. 
  421. ^ «TIME's Interview With Lula on Ukraine, Bolsonaro and Democracy». Time (engelsk). 4. mai 2022. Besøkt 5. mai 2022. «Putin shouldn’t have invaded Ukraine. But it’s not just Putin who is guilty. The U.S. and the E.U. are also guilty. What was the reason for the Ukraine invasion? NATO? Then the U.S. and Europe should have said: “Ukraine won’t join NATO.” That would have solved the problem.» 
  422. ^ «Ukraine war: European leaders risk train ride to meet Zelensky». BBC News (engelsk). 16. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022. 
  423. ^ YASMIN SFRINTZERIS, OLINE BIRGITTE NAVE og ESPEN MOE BREIVIK (16. mars 2022). «EU-statsministre i Kyiv: − Deres kamp er vår kamp». VG. Besøkt 30. mars 2022. «Statsministrene fra Polen, Slovenia og Tsjekkia er tirsdag på plass i Kyiv for å vise sin støtte til det ukrainske folket.» 
  424. ^ NRK (9. april 2022). «Østerrikes statsminister besøker Kyiv». NRK. Besøkt 9. april 2022. 
  425. ^ Bakken, Laila Ø (9. april 2022). «Boris Johnson på besøk i Kyiv». NRK. Besøkt 9. april 2022. 
  426. ^ a b Welle (www.dw.com), Deutsche. «UN chief Guterres decries 'absurdity' of war in visit to Ukraine — live updates | DW | 28.04.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 28. april 2022. «"I imagine my family in one of those houses that is now destroyed and black. I see my granddaughters running away in panic. The war is an absurdity in the 21st century. The war is evil. There is no way a war can be acceptable in the 21st century," Guterres said.» 
  427. ^ Jor, Brage Lie (17. april 2022). «- Putin tror han vinner». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. april 2022. 
  428. ^ Dag og Tid, 29. april 2022, s.11
  429. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Putin's war in Ukraine puts Germany's Greens in a tight spot | DW | 01.04.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 24. juni 2022. 
  430. ^ Feldenkirchen, Markus; Gebauer, Matthias; Hagen, Kevin; Hickmann, Christoph; Kurbjuweit, Dirk; Medick, Veit; Meyer, Laura; Reiber, Serafin; Schaible, Jonas (6. mai 2022). «Germany's Greens Have Transformed in the Face of Russia's War». Der Spiegel (engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 24. juni 2022. 
  431. ^ Krig uten sigerherrar. Dag og Tid, 10. juni 2022, s. 4.
  432. ^ Snodgrass, Erin. «Multiple Eastern European countries triggered NATO's Article 4. Here's what that means.». Business Insider (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  433. ^ CNN, Barbara Starr and Jeremy Herb. «NATO Response Force activated for first time». CNN. Besøkt 26. februar 2022. 
  434. ^ «With Activation of NATO Response Force, U.S. Military Ready to Provide Forces». U.S. Department of Defense (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  435. ^ Natasha Bertrand, Kylie Atwood, Kevin Liptak og Alex Marquardt (25. april 2022). «Austin's assertion that US wants to 'weaken' Russia underlines Biden strategy shift». CNN. Besøkt 26. april 2022. «Now, there is a growing realization among US and Western officials -- especially after the Russians' massacre of civilians in the Ukrainian town of Bucha -- that Russia needs to be hurt so much economically and on the battlefield that its aggression is stopped for good, US and Western officials told CNN.» 
  436. ^ James Politi i Washington og Felicia Schwartz i New York (25. april 2022). «US to return diplomats to Ukraine and seeks a ‘weakened’ Russia». Financial Times. Besøkt 26. april 2022. «As the war enters a new phase, Austin said Washington ultimately wants to see Russia unable to repeat its Ukrainian offensive in the future. “We want to see Russia weakened to the degree that it can’t do the kinds of things that it has done in invading Ukraine,” he said.» 
  437. ^ https://www.nrk.no/nyheter/lavrov_-nato-er-i-krig-med-russland-1.15943734
  438. ^ «Er Nato i krig med Russland? To norske forskere gir helt ulike svar.». www.aftenposten.no. Besøkt 4. mai 2022. 
  439. ^ «Giving Ukraine heavy weapons does not mean NATO is at war with Russia». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 4. mai 2022. 
  440. ^ «Norge blir ikke «part», men Russland kan hevde at Norge er «medkriger»». www.aftenposten.no. Besøkt 4. mai 2022. 
  441. ^ Jacobsen, Bjørn Christian (1. mars 2022). «Forskere uenige om norsk våpenleveranse gjør oss til «medkrigere»». NRK. Besøkt 4. mai 2022. 
  442. ^ Lock, Samantha; Singh, Maanvi; Oladipo, Gloria; Chao-Fong, Léonie; Rankin, Jennifer; Holmes, Oliver; Harding, Luke; Boffey, Daniel (25. februar 2022). «Fears Moscow plans to encircle and threaten Kyiv – as it happened». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. februar 2022. 
  443. ^ NRK (26. februar 2022). «Russland la ned veto i Sikkerhetsrådet». NRK. Besøkt 2. mars 2022. 
  444. ^ «Historisk FN-avstemning: Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina». VG. Besøkt 3. mars 2022. 
  445. ^ a b NTB (28. april 2022). «Putin er ikke så isolert som Vesten hevder». www.dn.no. Besøkt 28. april 2022. 
  446. ^ NRK (28. april 2022). «Guterres besøker Ukraina». NRK. Besøkt 28. april 2022. 
  447. ^ Philip Blenkinsop (3. mars 2022). «EU bars 7 Russian banks from SWIFT, but spares those in energy». Reuters. Besøkt 3. april 2022. «The European Union said on Wednesday it was excluding seven Russian banks from the SWIFT messaging system, but stopped short of including those handling energy payments, in the latest sanctions imposed on Russia over its invasion of Ukraine.» 
  448. ^ Ferguson, Niall: Feilberegningen. Klassekampen, 26. mars 2022, s. 22.
  449. ^ Frode Martin Nordvik (5. april 2022). «Innlegg: Tyskland kan selvsagt stanse energiimporten fra Russland». Dagens Næringsliv. Besøkt 5. april 2022. «De tyske økonomene Benjamin Moll fra London School of Economics og Rudiger Bachmann fra Notre Dame-universitetet og kolleger benytter isteden en makroøkonomisk modell som gir anslag på hvor store virkninger på brutto nasjonalproduktet (bnp) en energiembargo for russisk energi vil ha for Tyskland. De finner at en fullstendig embargo av russiske energivarer vil føre til en nedgang i bnp i Tyskland på mellom 0,5 og tre prosent (bnp-nedgangen i 2020 grunnet pandemien var 4,5 prosent).» 
  450. ^ "Canada raising tariffs on Russia, Belarus over ‘barbaric war’", Al Jazeera, 3 mars 2022
  451. ^ Håkon Kvam Lyngstad (3. mars 2022). «Ny runde amerikanske sanksjoner: Ytterligere 19 oligarker på sanksjonsliste». VG. Besøkt 3. april 2022. «Åtte nye styrtrike russiske oligarker blir nå utestengt fra det amerikanske finanssystemet, og får sine midler i landet frosset, melder BBC og Reuters torsdag kveld. Blant disse er milliardæren Alisjer Usmanov og Kremls pressesekretær Dmitrij Peskov.» 
  452. ^ Joan E. Greve (3. mars 2022). «US sanctions Russian oligarchs as Putin shows no signs of de-escalating». The Guardian. Besøkt 3. april 2022. «The White House imposed new sanctions on Russian oligarchs and their families on Thursday, as Vladimir Putin showed no sign of de-escalating Russia’s devastating military attacks on Ukraine.» 
  453. ^ «‘He has no idea what’s coming’: Biden says Putin is isolated». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 2. mars 2022. 
  454. ^ https://www.bbc.com/news/technology-60561089. 
  455. ^ https://www.reuters.com/business/paypal-shuts-down-its-services-russia-citing-ukraine-aggression-2022-03-05/. 
  456. ^ "Google suspends all ad sales in Russia as censorship demands grow", Reuters, 4. mars 2022
  457. ^ https://www.cnbc.com/2022/03/01/visa-mastercard-block-russian-financial-institutions-after-sanctions.html. 
  458. ^ https://about.americanexpress.com/all-news/news-details/2022/American-Express-Suspends-Operations-in-Russia-and-Belarus/default.aspx. 
  459. ^ https://blogs.microsoft.com/on-the-issues/2022/03/04/microsoft-suspends-russia-sales-ukraine-conflict/. 
  460. ^ https://www.wsj.com/articles/u-s-planning-to-ban-russian-oil-imports-11646746787. 
  461. ^ https://investors.coca-colacompany.com/news-events/press-releases/detail/1050/the-coca-cola-company-suspends-its-business-in-russia. 
  462. ^ https://www.pepsico.com/news/press-release/pepsico-suspends-production-and-sale-of-pepsi-cola-and-other-global-beverage-brands-in-russia. 
  463. ^ https://corporate.mcdonalds.com/corpmcd/en-us/our-stories/article/ourstories.Russia-update.html. 
  464. ^ https://www.reuters.com/business/aerospace-defense/boeing-suspends-part-its-business-russia-wsj-2022-03-07/. 
  465. ^ https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_22_1649. 
  466. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 8. april 2022. 
  467. ^ NRK (4. mai 2022). «EU vil fase ut russisk olje». NRK. Besøkt 4. mai 2022. 
  468. ^ «EU-kommisjonen: Vil innføre forbud mot russisk olje». e24.no. Besøkt 4. mai 2022. 
  469. ^ https://www.gov.uk/government/news/abramovich-and-deripaska-among-seven-oligarchs-targeted-in-estimated-15bn-sanction-hit. 
  470. ^ Marie Melgård, Agnete Klevstrand, Osman Kibar (12. august 2022). «I hele EU er russiske skip utestengt - i Norge får oligarken gjøre business som før». Dagens Næringsliv. Besøkt 12. august 2022. «Flere titall russiske fiskefartøy ferdes og gjør milliardbusiness i norsk farvann tross sanksjonene. Flere av dem eies av oligarken og Putin-støttespilleren Vitaly Orlov. Norge bidrar dermed til Putins krigsinnsats, mener internasjonale sanksjonseksperter.» 
  471. ^ Håvard Nyhus (12. august 2022). «Regjeringa vil ikkje stenge norske hamnar for russiske fiskefartøy». NRK. Besøkt 12. august 2022. «Påstandar om spionasje og militarisering av den russiske fiskeflåten har dei siste vekene auka presset på det omstridde unntaket som gjer at russiske fiskefartøy kan leggje til hamn i Noreg. Noreg er det einaste landa i Europa som har eit slikt unntak. No stadfestar regjeringa, ved justisdepartementet, at unntaket består.» 
  472. ^ «Norge og EU stenger luftrommet for russiske fly». e24.no. Besøkt 2. mars 2022. 
  473. ^ «Norge slutter seg til EUs sanksjoner». Finansaviseen. Besøkt 27. februar 2022. 
  474. ^ NRK (1. mars 2022). «Munch-museet legger på is russisk kunst». NRK. Besøkt 2. mars 2022. 
  475. ^ «Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen kaster russiske varer ut av butikkene». Nettavisen. Besøkt 2. mars 2022. 
  476. ^ NRK (1. mars 2022). «Vinmonopolet stanser salg av russiske produkter». NRK. Besøkt 2. mars 2022. 
  477. ^ «Starter prosessen med å trekke Oljefondet ut av Russland». NRK. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  478. ^ «Regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland». Regjeringen. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  479. ^ mar 2022, Av Idrettsforbundet • 10. «Uttalelse og vedtak fra idrettsstyret vedrørende Russland og Ukraina». www.idrettsforbundet.no. Besøkt 21. mars 2022. 
  480. ^ NRK (1. mars 2022). «Russland fratatt volleyball-VM i 2022». NRK. Besøkt 1. mars 2022. 
  481. ^ «Chess: Fide cancels Moscow Olympiad as Carlsen beats Covid to reach final». the Guardian (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  482. ^ «Russiske og belarusiske utøvere utestenges fra Paralympics: – Jeg er beveget», NRK, 3. mars 2022
  483. ^ «Russiske katter utestengt fra konkurranser», VG, 3. mars 2022
  484. ^ https://newsroom.tiktok.com/en-us/bringing-more-context-to-content-on-tiktok. 
  485. ^ https://www.reuters.com/technology/spotify-closes-its-office-russia-response-attack-ukraine-2022-03-02/. 
  486. ^ https://www.ihf.info/media-center/news/decision-ihf-regarding-situation-ukraine-and-russia. 
  487. ^ https://www.bbc.com/news/business-60661611. 
  488. ^ https://www.theheinekencompany.com/newsroom/heineken-stops-production-and-sale-of-heineken-beer-in-russia/. 
  489. ^ https://www.carlsberggroup.com/newsroom/carlsberg-group-provides-support-and-aid-to-ukraine-and-stops-investments-and-exports-to-russia//. 
  490. ^ https://www.cnbc.com/2022/03/09/sony-suspends-all-playstation-sales-in-russia-over-ukraine-war.html/. 
  491. ^ https://corporate.ferrari.com/en/ferrari-donates-one-million-euros-support-ukrainians-need/. 
  492. ^ https://www.universalmusic.com/statement-on-the-suspension-of-operations-and-closing-of-universal-music-russia//. 
  493. ^ https://www.legislation.gov.au/Details/F2022L00313. 
  494. ^ «Bermuda fratar russiske fly «luftdyktighetsbevis»: – Aldri skjedd før». e24.no. Besøkt 14. mars 2022. 
  495. ^ «Den russiske redaktøren fikk først dødstrusler. Så ble radiokanalen lagt ned.». www.vg.no. 6. mars 2022. Besøkt 6. mars 2022. «De har forbudt russiske medier å bruke ord som «invasjon» og «krig» om det som skjer i Ukraina. Derimot skal journalistene bruke det samme ordet som Vladimir Putin brukte i sin tale sist uke – «spesialoperasjon».» 
  496. ^ «Slik fremstilles krigen i russiske medier: – Ordet krig må ikke brukes». www.vg.no. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  497. ^ «Desputin». www.vg.no. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  498. ^ NRK (4. mars 2022). «Vestlige medier skal være blokkert i Russland». NRK. Besøkt 6. mars 2022. 
  499. ^ Bie·, Trond (4. mars 2022). «Russland har blokkert vestlige medier - slik lurer BBC seg rundt». ITavisen. Besøkt 4. mars 2022. 
  500. ^ «BBC vil nå russere på det mørke nettet – VG Nå: Krig i Ukraina». VG Nå (norsk). 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. «Russland har stengt nettsidene til flere vestlige medier, blant dem BBC og Deutsche Welle, som anklages for å spre desinformasjon om krigen i Ukraina. Også Voice of America, Radio Free Europe og andre medier fikk fredag sine nettsider blokkert av russiske myndigheter, opplyser det russiske nyhetsbyrået Interfax.» 
  501. ^ a b c "Russia blocks access to Facebook and Twitter", Guardian, 4. mars 2022
  502. ^ https://www.bbc.com/news/technology-60709208. 
  503. ^ https://edition.cnn.com/europe/live-news/ukraine-russia-putin-news-03-15-22/h_3f0d63658ac5c2875ed265df00ba8b40. 
  504. ^ Russland forbyr Facebook og Instagram i landet nrk.no sitat:Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, har blitt forbudt i Russland. En domstol i Moskva har stemplet selskapet som en ekstremistisk organisasjon som jobber mot russiske interesser. Det var den russiske sikkerhetstjenesten FSB som ba domstolen om å forby Metas virksomhet i landet.
  505. ^ Facebook og Instagram forbudt i Russland dagbladet.no sitat:En russisk domstol forbød mandag Facebook og Instagram i Russland etter at de fant plattformen «ekstremistisk», ifølge Reuters.Duma-medlem Anton Gorelkin sier en uttalelse at forbudet kan heves, dersom Meta fjerner blokkeringen av russiske statlige medier, og «returnerer til et nøytralitetsprinsipp», melder det russiske nyhetsbyrået Tass.
  506. ^ 15. mars 2022 kl. 18:22 Russland vil trekke seg ut av Europarådet nrk.no
  507. ^ 23. mars 2022 kl. 18:18 Russland trekkjer seg frå Den europeiske menneskerettskonvensjonennrk.no sitat:Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vil ikkje lenger gjelde i Russland etter 16. september, opplyser Europarådet.
  508. ^ «Russland krev at Wikipedia slettar artiklar om krigen», Framtida, 7. april 2022.
  509. ^ Russia threatens to fine Wikipedia if it doesn't remove some details about the war npr.org sitat:Roskomnadzor's announcement follows two separate warnings to the Wikimedia Foundation, which owns and operates the encyclopedia. A spokesperson for the foundation told NPR over email that it had received demands on March 1 and again on March 29 to remove information from the Russian-language version of the page about the invasion, before learning of the possible fine.
  510. ^ Internett-tjenesten "Wikipedia" vil bli tatt til administrativt ansvar for ikke å slette ulovlig informasjon rkn.gov.ru (Roskomnadzor) sitat:Роскомнадзор составит протокол об административном правонарушении по ст. 13.41 КоАП РФ в отношении интернет-портала «Википедия» за неудаление недостоверных общественно значимых материалов, а также иной запрещенной информации.В соответствии с требованием Генеральной прокуратуры России Роскомнадзор направил уведомление администрации интернет-ресурса незамедлительно удалить недостоверную информацию по тематике специальной военной операции ВС РФ на Украине, направленную на дезинформацию российских пользователей.Согласно российскому законодательству за неудаление в установленный срок подобного рода противоправных материалов владельцу сайта грозит административная ответственность в виде штрафа до 4 млн рублей. (oversatt via google translate: Roskomnadzor vil utarbeide en protokoll om en administrativ lovbrudd i henhold til art. 13.41 i den russiske føderasjonens kode for administrative lovbrudd i forhold til internettportalen "Wikipedia" for ikke å slette upålitelig sosialt viktig materiale, så vel som annen forbudt informasjon.I samsvar med kravet fra hovedanklagerens kontor i Russland, sendte Roskomnadzor en melding til administrasjonen av Internett-ressursen om umiddelbart å fjerne unøyaktig informasjon om emnet for en spesiell militær operasjon av RF-væpnede styrker i Ukraina, med sikte på å feilinformere russiske brukere .I henhold til russisk lov, for unnlatelse av å fjerne slike ulovlige materialer innen den foreskrevne perioden, står eieren av nettstedet administrativt ansvar i form av en bot på opptil 4 millioner rubler.
  511. ^ Russia revokes registration of Amnesty and Human Rights Watch reuters.com
  512. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Who are the Russians leaving their country? | DW | 05.04.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 25. april 2022. 
  513. ^ «Angriff auf Odesssa: Russische Rakete tötet Mutter und ihr Baby». Der Spiegel (tysk). 24. april 2022. ISSN 2195-1349. Besøkt 25. april 2022. 
  514. ^ Online, FOCUS. «Russischer Günther Jauch verurteilt Putins Krieg in Videobotschaft - Video». FOCUS Online (tysk). Besøkt 25. april 2022. 
  515. ^ Snyder, Timothy: Krigen i Ukraina er en kolonikrig. Morgenbladet, 20. mai 2022, s. 20.
  516. ^ Snyder, Timothy (28. april 2022). «The War in Ukraine Is a Colonial War». The New Yorker (engelsk). Besøkt 28. mai 2022. 
  517. ^ Hjerneflukt frå Russland. Dag og Tid, 20. mai 2022.
  518. ^ Dagens Næringsliv, 21. september 2022, s. 2.
  519. ^ Moscow patriarch prays for unity of ‘single space’ of Russia and Ukraine www.pillarcatholic.com 28.02.2022 sitat:The Orthodox Primate of Moscow and All Russians offered prayers on Sunday for the ongoing conflict in Ukraine, invoking the concept of a Russian “fatherland” inclusive of Ukraine, while insisting on the ecclesiastical authority of Moscow over Kyiv’s Church leaders.The patriarch’s remarks have been widely seen as part of an ongoing Russian Orthodox theological justification for Russia’s military invasion of Ukraine.
  520. ^ https://tass.ru/politika/13992265?utm_source=twitter.com&utm_medium=social&utm_campaign=smm_social_share. 
  521. ^ «Ukraine-Liveblog: Lambrecht: Kaum noch Waffenlieferungen aus Bundeswehrbeständen möglich». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 9. april 2022. 
  522. ^ «Russland utestenger 963 amerikanere – deriblant Morgan Freeman». www.vg.no. 21. mai 2022. Besøkt 22. mai 2022. 
  523. ^ Hjetland, Geir Bjarte (3. mars 2022). «Én million mennesker har flyktet fra Ukraina». NRK. Besøkt 3. mars 2022. 
  524. ^ https://twitter.com/Podolyak_M/status/1500792966725742594?s=20&t=H70jMFjtdQdCHzYBDs_Dnw. 
  525. ^ [«The third round of negotiations has ended.», melding på Twitter [https://twitter.com/Podolyak_M/status/1500891711450583041?ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E1500891711450583041%7Ctwgr%5E%7Ctwcon%5Es1_&ref_url=https%3A%2F%2Fwww.dw.com%2Fen%2Fukraine-and-russia-hold-third-round-of-talks%2Fa-61039008 «The third round of negotiations has ended.»], melding på Twitter] Sjekk |url=-verdien (hjelp). 
  526. ^ https://www.france24.com/en/live-news/20220310-top-russia-ukraine-diplomats-arrive-in-turkey-for-talks. 
  527. ^ «Ukraine-Liveblog: Kuleba: Keine Fortschritte hinsichtlich Waffenruhe in der Ukraine». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 10. mars 2022. 
  528. ^ Skjeseth, Heidi Taksdal (10. mars 2022). «Ukraina: Ingen enighet om våpenhvile». NRK. Besøkt 10. mars 2022. 
  529. ^ Grimstad, Tonje (27. mars 2022). «Zelenskyj åpner for kompromiss om Donbas». NRK. Besøkt 27. mars 2022. 
  530. ^ Spicer, Jonathan; Garanich, Gleb (29. mars 2022). «Russia pledges to reduce attack on Kyiv but U.S. warns threat not over». Reuters (engelsk). Besøkt 15. april 2022. 
  531. ^ ZOYA SHEFTALOVICH (13. mai 2022). «Zelenskyy: Macron asked Ukraine to make concessions to help Putin save face». Politico. Besøkt 15. mai 2022. «French President Emmanuel Macron asked Ukraine to make concessions on its sovereignty to help Russian leader Vladimir Putin save face, Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy said. In an interview with Italian TV channel RAI’s “Porta a Porta” talk show broadcast Thursday evening, Zelenskyy was asked about Macron’s comments on Monday, in which he warned Europe must avoid humiliating Putin. “We want the Russian army to leave our land — we aren’t on Russian soil,” Zelenskyy replied. “We won’t help Putin save face by paying with our territory. That would be unjust.” Zelenskyy added that Ukraine would never recognize Russia’s annexation of Crimea.» 

Eksterne lenker